Kronikk: Vi har et omdømmeproblem i nord

De siste årene er det flere som har hevdet at Nordland er fylket som har havnet mellom to stoler. Disse har kanskje litt rett, når vi har sett hvordan et robust Trøndelag er blitt enda sterkere samtidig som Nord Norge-debatten er endt opp i en voldsom intern krangel. Nå er fokuset rettet mot Troms og Finnmark som ikke ser ut til å finne frem til fruktbare samarbeidsløsninger med det første som kan forene de to fylkene. Andre mener at vi lever godt i Nordland uten noen særlig nasjonal oppmerksomhet. Selv er jeg i tvil om denne lykken kommer til å vare sånn helt av seg selv.

Jeg mener at Nordland har et sterkt behov for å bli lagt mer merke til enn hva som er tilfelle i dag. Vi er i ferd med å bli en av Norges aller sterkeste næringsregioner, med en økonomisk vekst og utvikling de siste årene langt over landsgjennomsnittet. Samtidig er Nordlands befolkningsutvikling er meget bedrøvelig, noe som også er tilfellet i Troms og Finnmark. Vi bør snart kunne konkludere med at bildene, eller som noen ville sagt - flosklene - om «mulighetens landsdel,» eller «mulighetens fylke,» med de klassiske naturskjønne nordlysbildene med tilliggende herligheter, ikke er tilstrekkelig som budskap når det kommer til identitetsbygging og rekruttering.

Minkende humankapital

Vi har store utfordringer knyttet til å beholde våre oppvoksende ungdommer i fylket. Samtidig som vi må få verden forøvrig - inkludert de mange titusener av utflyttede nordlendinger - til å se at mulighetene i nord for både jobb og trivsel er enorme. Nordland har for eksempel på femte året en økonomisk vekst helt i nasjonens toppklasse. Vi er sannsynligvis også det fylket i Norge som er best posisjonert for å møte fremtiden om en legger naturressursene til grunn. Men, denne fremtiden vil ikke fortone seg like glansfull dersom vi i skolen, media, departementer, direktorater, finans-Norge og Storting ikke slipper til med fortellingen om vår fantastiske arena.

Den samme problemstillingen er gjeldende for både Troms og Finnmark, som også opplever god økonomisk vekst men som i liten grad klarer å rekruttere flere folk til å flytte nordover. Vi ser en urbaniseringstrend i nord som i resten av verden, og de stedene som vokser mest befolkningsmessig er de store byene Bodø og Tromsø. Men folk som flytter hit kommer stort sett fra resten av landsdelen, noe som fører til økende press på tjenestetilbud og infrastruktur i byene kombinert med en økende mangel på arbeidskraft og tilbud i resten av landsdelen. Hadde det ikke vært for tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft ville vi hatt en enda kraftigere nedgang i befolkningsveksten, i tillegg til at flere steder langs kysten i Nord-Norge ville vært tilnærmet avfolket.

Sjeldent brakt på banen

Jeg er noe overrasket over at det tilsynelatende er liten nasjonal og regional debatt om Nordland og resten av Nord-Norges flate befolkningsutvikling. Nordland, Finnmark og Sogn og Fjordane konkurrerer om å ligge på bunnplass, og prognosene fremover er ikke særlig oppløftende. For nasjonens fremtidige økonomiske utvikling er det viktig at de nordligste fylkene bemannes kraftig opp. Dersom flere flytter nordover, vil dette kunne minske presset på byene i sør der vi for øvrig ser en voldsom fortetting og stadig stigende priser.

Alle sektorer taper på at befolkningstallene peker i feil retning. Dersom landsdelen hadde hatt en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet, ville vi ha vært mange titalls tusen flere innbyggere i løpet av få år. Som følge av at flyttestrømmen fører til negativ befolkningsvekst mange steder er det er bygd noen tusen færre boliger, solgt noen tusen færre stasjonsvogner, det er behov for noen hundre færre klasserom, lærere og så videre. På landsbasis har vi tapt 2700 milliarder kr av humankapitalen de siste 10 årene fordi stadig færre er i arbeid.

Jeg etterlyser noen djerve politikere som kan bidra til å sette befolkningsutviklings-spørsmålet på dagsorden. Det hjelper lite å rette pekefingeren mot Oslo. I stedet må vi spørre oss selv om hva vi som bor her kan gjøre og hva vi kan foreslå for å fremme attraktiviteten, stå-på viljen og selvtilliten i landsdelen.

Blir vi lagt merke til?

Vi genererer få nasjonale nyheter fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi blir dermed ikke oppfattet som tung nok i mange vektskåler som legger de fleste samfunnspremisser og planer. Som nasjonal påvirker har vi også en lang vei å gå. Hvis ikke fylkene oppfattes som «god nok» for våre egne, kan vi neppe forvente at andre skal føle magnetens kraft.

For oss som lever og satser i Nordland vet vi at vi bor i et fantastisk fylke. Jeg tør å påstå at våre naboer lengre nord har den samme oppfatningen om sine respektive fylker. Vi har mange attraktive og utfordrende jobber som krever både akademisk og yrkesfaglig bakgrunn. Dette kombinert med fantastiske forhold for natur og fritidsopplevelser gjør at vi kan tilby en unik pakke som få andre steder kan konkurrere med.

Eget prosjekt

Tiden er overmoden for å sette Nordlands befolkningsutvikling høyere opp på den fylkeskommunale dagsorden. Det bør rett og slett forberedes og utvikles et eget prosjekt og markedsføringsplan for å løfte frem fylkets fenomenale fortrinn. Jeg finner det naturlig at det i Nordland er våre fylkespolitikere og fylkesrådet i Bodø som tar initiativet. Dette er en tverrpolitisk utfordring fordi vi er mange som bør føle et ansvar for at flotte Nordland er det fylket som tidvis lekker flest ungdommer.

Næringslivet, arbeidslivets parter, Nord Universitet, Kommunens Sentralforbund i Nordland og andre gode krefter i fylket bør kunne sette seg sammen for å utvikle strategisk handling. Jeg ser for meg en omfattende markedsføringskampanje med en tydelig målsetting om å forbedre Nordlands omdømme som første steg. Dette er vel også noe både Troms og Finnmark bør vurdere i tiden fremover når man har greid å lande den krevende fylkessammenslåingsprosessen.

Kunne vi skapt en nasjonal kampanje for å vise de mange mulighetene i nord for Ola og Kari Nordmann? Det er vi selv som må fortelle de gode historiene fra vår fantastiske landsdel - hvor en både kan lykkes og trives. Det er høyst nødvendig at noen kloke hoder samles og det vil kreve kreativitet og budsjett til markedsføring. Det vil riktignok koste tid og penger, men det vil koste langt mer å miste enda flere ungdommer ut av fylkene i Nords tjeneste.