Kronikk: Utdanning for fremtidens arbeidsliv

Videregående opplæring skal være viktig for fremtidens arbeidsliv og for de jobbene Nordlands næringsliv byr på.

Det er fylkesrådets målsetting. Dette er også bakgrunnen for saken vi fremmer for fylkestinget om hvilke tilbud våre videregående skoler skal gi.

Hvert år gjør vi dette. Tilpasninger som gir best mulig utdanning i det arbeidslivet trenger.

Det er fylkestinget, på samlingen fra 5.desember til 8.desember, som tar stilling til hvilke linjer vi skal ha i den videregående opplæringen i Nordland.

Prosessen fram til vedtak i fylkestinget er like viktig som den er krevende.

Vedtaket legger premisser for mer enn 500 klasser, 8600 elever ved 16 skoler, og mange lokalsamfunn og familier i fylket vårt.

I tillegg til at hver enkelt i størst mulig grad får den utdanningen man ønsker, må fylkeskommunen som ansvarlig skolemyndighet se helheten og gi tilbud som gir bidrar til flest mulig får gjennomført den utdanningen de starter på. Dette er ikke bare den enkelte elevs eget ansvar, det hviler også på oss som eier og driver av utdanningene.

Hvert år står har nærmere 200 elever uten læreplass i Nordland.

Sånn skal det ikke være.

En del av årsaken er at det ikke finnes tilstrekkelig læreplass til de utdanningene vi har tilbudt elevene å ta. Dette er ikke rettferdig for den enkelte elev. Og det er ikke riktig ovenfor arbeidslivet i Nordland.

Vi skal bidra til at den enkelte elev får blomstre og utvikle seg. Samtidig må vi ha et blikk på samfunnets overordnede behov. Kommunene skal ha tilgang på fagarbeidere innen helsefag og ungdomsarbeid. Næringslivet skal ha tilgang på fagarbeiderne de trenger. I tillegg skal vi sørge for at våre elever kvalifiserer seg til høyere utdanning. Alt dette er avgjørende for vårt nærings- og samfunnsliv.

I Nordland velger flere unge yrkesfag enn landsgjennomsnittet. Det gjør de fordi vi er et industri- og næringsrikt fylke. Yrkesfag er viktig. Også for nasjonen Norge.

Statistisk sentralbyrå påpeker at vi i Norge kommer til å mangle mer enn 30 000 fagarbeidere frem mot 2030.

Da må fylkeskommunene ta grep.

Og vi må ta grepene nå.

Jeg er veldig glad for at fylkestinget i Nordland i oktober vedtok at vi skal legge vekt på tilgang på læreplass når vi avgjør hvilke tilbud vi skal gi i Nordland. 

Dette forplikter fylkesrådet.

Færre og tøffere

De neste fem årene blir det i følge SSBs prognoser 200 færre 16-åringer i Nordland.

Vi får altså færre søkere på våre studietilbud. Kampen om ungdommen blir tøff.

Tilbudet vi gir må også tilpasses den økonomiske realiteter at vi får 284 millioner kroner mindre å rutte med fra 2020.

Færre elever gir også mindre inntekter fra staten.

Da må vi ta grep. 

Fylkesrådet har vært tydelig på at vi ikke vil legge ned noen av våre videregående skoler.

Det betyr at vi må gjøre noe med tilbudene vi gir og at ikke alle skolene kan gi like bredt tilbud. Antall elever får faktisk betydning.

Så hvilke grep tar vi?

I saken som fylkestinget skal behandle neste uke har vi foreslått å legge ned noen Vg1-tilbudet ved fire av skolene våre.

Fylkesrådet har lagt vekt på å prioritere tilbud ved skoler som har Vg2-tilbud innenfor samme utdanningsprogram, slik at vi kan ta vare på fagmiljøer ved disse skolene.

Jeg har forståelse for at dette vekker reaksjoner, men jeg er overbevist om at vi i det lange løp gjør et riktig valg.

Fordi det er arbeidslivet i Nordland som skal være det vi legger sterkest vekt på.

Fylkestinget vedtok i 2014 prinsippene for fordeling av opplæringstilbud mellom skole-, regions- og fylkesnivå. Såkalt regional samordning av tilbud for å sikre god og riktig fordeling av tilbud mellom skolene, innad i fylket. Denne jobben er vi ikke ferdig med. Jeg vil styrke dialogen med arbeids- og næringslivet og med kommunene. Jeg ønsker å trekke skolene våre tettere inn i arbeidet med å skape fremtidas videregående opplæring. Vi trenger kunnskap, innspill og forpliktende samarbeid for å lykkes.

Så må fylkesrådet og fylkestinget legge vekt på helheten når vi utmeisler våre løsninger. Akkurat som enhver bedrift må passe på å levere de varene og tjenestene kundene ønsker, må vi gi våre ungdommer den utdanningen de trenger for å få seg lærekontrakt, jobb eller mulighet til å ta høyere utdanning.

Så lett og så vanskelig er den saken fylkestinget nå skal behandle.