Kronikk: Tydelighet savnes!
Lundin Norway and its partners Aker BP and DEA Norway have made what may be a large discovery in the southern Barents Sea. (Archive photo: Lundin)
Uten å miste blikket på petroleumsindustrien, må vi i nord i enda større grad bidra til å legge forholdene til rette også for annen virksomhet som har vekstpotensial.
Siden august har oljeselskapene kuttet sine letebudsjetter med 12 milliarder kroner. I følge SSB anslår oljeselskapene nå at de skal bruke 21,5 mrd kroner på leting neste år. Oljeselskapene fortsetter sine investeringskutt.
Selv om det etter prognosene skal investeres 171 milliarder kroner innen olje- og gassutvinning neste år er likevel fallet i investeringene som kjent allerede særdeles merkbar i deler av landet og særlig på Vestlandet. Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund karakteriserer situasjonen som veldig krevende for de berørte bransjer og bruker uttrykk som "vi er i en situasjon som går fra vondt til verre".
Henriksen, en av de personene i Norge som kjenner maritim næring og petroleumsnæringene best, sier at det er all grunn til å tro at investeringsaktiviteten vil fortsette å synke.
Lave oljepriser og høy kostnadsvekst i sektoren kombinert med svekket tilgang til attraktive arealer, er også en del av forklaringen på svekket investeringslyst. Selv om petroleumssektoren reduserer sine investeringer på norsk sokkel neste år med rundt 10%, er investeringsnivået likevel formidabelt. Uten å miste blikket på petroleumsindustrien, må vi i nord i enda større grad bidra til å legge forholdene til rette også for annen virksomhet som har vekstpotensial.
Nordland øker
Norsk økonomi er i en lavkonjunktur. Innenlands privat etterspørsel er avtakende. Ledighetstallene er økende for store deler av landet. Kombinert med lavere veksttakt i norsk økonomi opplever nasjonen en utfordrende økning i innvandring og asylanttilstrømning. Situasjonen tilsier at nasjonale myndigheter nå legger til rette for økte investeringer i det private næringslivet og tilrettelegging for konkurranseutsatt næringsliv.
Under dette noe mørke nasjonale skydekket forteller tallene fra Statistisk Sentralbyrå at eksporttallene fra Nordland hittil i år (pr. utgangen av oktober) har økt med hele 31 %. Nordland har hatt ni måneder med nedgang i ledigheten. Når eksporten av tradisjonelle varer fra Norge økte i tredje kvartal, skyldes dette ikke minst at Nordland er godt posisjonert.
Det er likevel på grensen til naivt å tro at den nasjonale utviklingstrenden vil rette seg opp av seg selv. At vi fortsatt skal kunne konsentrere de politiske slag om hvor veksten i offentlige utgifter skal ta veien. Det er selvfølgelig lov å håpe og tro, men inntil videre vil det sannsynligvis være lurt av oss alle å forholde oss til at lave oljepriser vil vedvare noe tid.
Utdanning og forskning på bli tydeligere
Dagens utviklingstrekk bør tvinge myndighetspersoner, politiske partier, næringsliv og representanter for utdanning og forsking til å bli mer tydelig på hva og hvor man vil utvikle den nordlige landsdelen. Fra noen miljøer savner vi denne tydeligheten.
Mange etterlyser mer samarbeid i nord, men er mindre tydelig på hva man skal samarbeide om.
Hvor skal veksten i havbruksnæringen komme og hvordan? Stiller vi arealer til disposisjon?
Samtidig som Storbritannia annonserer sine planer for utfasing av kull som energibærer peker de på gass som en enda større fremtidig energiløsning. I nord har vi enda ikke sett veldig mange tydelige stemmer slå et slag for videreføring nordover av gassrør fra Aasta Hansteen. Trenger vi flere stemmer som slåss for meraktivitet i Norskehavet nord?
Vi mener at Nordland i dag er posisjonert til å kunne ta hånd om en enda større økonomisk aktivitet. Det får vi til dersom fiskeri- og havbruksnæringen får lov til å utvikle seg. Den grønne industrien kan vokse enda mer. Dette forutsetter at industrien gis langsiktig tilgang på fornybar energi og at energien utnyttes lokalt. Dette er viktige og avgjørende forutsetninger i nord for mulighetene for tunge investeringer både innenfor dagens industribedrifter, men i like stor grad for dem som ønsker å satse på ny industri og ikke minst mineralnæringen. Mineralnæringen må bli fritatt for 5-12 års offentlig saksbehandlingstid, før ressursene kan utnyttes.
Den politiske debatten om forutsetninger for privat vekst i nord er ikke i særlig grad synlig. Nå er tiden inne for at partiene, fylkesbyggene og FOU-miljøene blir tydeligere i denne debatten.