Kronikk: Sommeren er ikke over!

Fylkesrådet har nå har satt i gang arbeidet med å fornye reiselivsstrategien for Nordland, skriver Mona Fagerås (SV) i denne kronikken. Fagerås er fylkesråd for næring, og her er hun fotografert i forbindelse med årets Arctic Race of Norway.
Fylkesrådet jobber med en ny strategi for reiselivet i Nordland, og nå skal det fokuseres på nyskaping og samarbeid. Bedriftsnettverk, næringsklynger og kommunene står sentralt, skriver fylkesråd Mona Fagerås i denne kronikken.


For en sommer det har vært for nordnorsk reiseliv! Det meldes om rekord både i antall besøkende og i omsetning for ei næring i sterk internasjonal konkurranse. Landsdelen byr på mye av det de reisende spør etter. Både sommer og vinter. Og det er økningen i vinterturismen som får meg til å slå fast at sommeren langt fra er over. Alle som jobber med utvikling av næringslivet i Nordland har grunn til å være svært stolt over dette.

Reiselivsnæringen består av mange små bedrifter som hoteller, restauranter, hytte- og rorbuanlegg, flyselskaper, skiheiser, festivaler og aktivitetsbedrifter, for å nevne noen. De lever alle av mennesker på reise - turister og kurs- og konferansegjester.

I følge verdens turistorganisasjon var det 1,1 milliarder turister i 2014. Innen 2030 vil dette tallet ha steget til 1,8 milliarder. Den norske reiselivsnæringen har nesten 140.000 ansatte som  årlig skaper verdier på nærmere 70 milliarder kroner. Hvordan er disse tallene i 2030?

Vi vet at denne veksten kommer de neste 15 årene og reiser spørsmålet: hvordan skal vi utvikle reiselivet i Nordland og nordområdene videre?

Det er en av grunnene til at fylkesrådet nå har satt i gang arbeidet med å fornye vår reiselivsstrategi.

Dagens turister vil ikke bare reise til et sted. De vil også oppleve noe der de kommer. De vil kanskje fiske, sykle, vandre eller padle kajakk. Eller til og med spille golf på Bleik eller en annen av fylkets spektakulære arenaer! Eller de vil oppleve verdensarvområder, historiske vandreruter, kulturarrangement, samisk kultur eller se på fugler og hval.

Sannheten er at det kreves mye kunnskap både om eget produkt og om kundene for å gi gjestene en helhetlig opplevelse.

Med den økte etterspørselen følger selvsagt mange gevinster og muligheter, men også utfordringer. Flere besøkende øker presset og etterspørselen etter natur-, kultur- og andre fellesgoder. Dette har vi sett en rekke eksempler på, ikke minst i Lofoten. Det er tidvis campet på kirkegårdene og mangelen på håndtering av søppel og toaletter har ført til at naturen blir tatt i bruk. I tillegg er belastningen på enkelte tur- og fjell-løyper så stor at det forringer produktet og opplevelsen. Tidvis er det også en stor sikkerhetsrisiko forbundet med vandringen rundt i fjellene. Problemet er at vi ikke har gode løsninger for finansiering av disse fellesgodene. Det vil fylkesrådet gjøre noe med. Vi tar nå grep for å samhandle med kommuner og andre aktører for å finne finansiering og løsninger.

Når det legges til rette for reiselivet blir det også tilbud for lokalbefolkningen. Det kan være alt fra utvikling av sentrum til markedsføring av et område. Det betyr at noen bransjer og offentlige aktører som tradisjonelt ikke har tenkt reiseliv og opplevelser, må tenke nytt. Eksempler på dette kan være oppdrettsnæringen som har visningsanlegg for turister. Det finnes mange eksempler hvor en har tatt i bruk kulturminner og kulturarv for å skape gode opplevelsesprodukt. Kaviarfabrikken i Henningsvær, Storbrygga i Nusfjord, Utværet Lånan, Vega kystgård/Emårsøy, Sjønstå gård, historien om Querini på Røst er noen eksempler. Samtidig er levende lokalsamfunn ei forutsetning for å oppnå betydelig verdiskaping i reiselivsnæringa. I litt over 10 år har Vega kommune hatt status som verdensarvområde.  Antall besøkende økte fra 5 000 til ca. 35 000. Suksesshistoriene hadde ikke vært mulige om ikke Vega hadde vært livskraftige samfunn med mangfold i både folk og næringsliv. Vi har flere slike eksempler i Nordland.

Fylkesrådet utvikler nå en ny strategi for reiseliv og opplevelsesnæringen i Nordland. Vi vil fokusere på opplevelse, nyskaping og samarbeid. Bedriftsnettverk og ikke minst næringsklynger er sentrale. Skal vi få til bærekraftige lokalsamfunn må vi utvikle en turisme som ikke driver på bekostning med disse. Vi må bygge på levende samfunn, og et mangfoldig næringsliv parallelt med videreutvikling av reiselivet. Kommunene er helt avgjørende når det skal legges planer og legges til rette. Derfor vil samspill og samhandling stå sentralt i den kommende reiselivsstrategien.

Fylkesrådet arbeider hver eneste dag for å utvikle politikk for felleskap og verdiskapning i hele Nordland. Vår nye reiselivsstrategi skal være et viktig element i dette arbeidet.


Nøkkelord