Kronikk: Regjeringens felle til fiskeindustrien

Fiskeriministeren har nylig lagt fram regjeringens strategi for utvikling av rikets sjømatnæring. Dokumentet inneholder mye positivt, la det være sagt – men dessverre kommer dette i skyggen av at regjeringen ser ut til å ha bestemt seg for å gi bort nasjonens (allmenningens) viktigste ressurs til noen få rike familier – de «rettmessige» eierne av fisken i havet!

Rederne, som jeg på ingen måte mener å angripe, skal i henhold til norsk lov være forvaltere på vegne av fellesskapet – om de følger regelverket, eller om en vil - Norges lover.


Hvorfor skriver politiet ut fartsbøter?

Regjeringen velger i praksis å skrive ut en evigvarende sjekk, i stedet for en bot for brudd på regelverket (Les: ikke oppfulgte forpliktelser om levering og bearbeiding til gitte fiskerisamfunn).

Robin Hood ville vridd seg i smerte. Norges tidligere sentralbanksjef, jurist og økonom Eirik Brofoss, som var sentral i oppbyggingen av norsk økonomi etter krigen snur seg nok i grava – i smerte over hvordan dagens politikere forvalter fellesskapets ressurser. Han ville reagert kraftig over den gradvise snikprivatiseringen av fellesskapets ressurser, som vi har vært vitne til de siste 30 årene.

Dette har i stor grad kunnet skje fordi alt for mange på Stortinget har et perifert forhold til både verdier og konsekvenser «langt der nord».

Om regjeringen ønsker å gi sine «gullkalver» fritt leide til å gjøre som de vil med våre ressurser, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det først må gjennomføres en omfattende lovendring – der forhåpentligvis opinion og flertallet på Stortinget setter ned foten.

Siterer fra gjeldende lov om forvaltning av viltlevende ressurser:

§ 1. Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet - og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.
§ 2 Retten til ressursane: Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. § 3. Virkeområde: For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning.

 
Nå er jeg ingen jurist, men jeg ser ikke noe med små skrift her – forsøker meg derfor på en tolkning:

Formålsparagrafen innleder med at forvaltningen skal sikre samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning – der innsatsfaktorene er ressurs, kapital og arbeid samlet, - ikke hver for seg!
På samme måte som rederne ikke kan fiske uten fiskere og kapital, kan heller ikke fiskeindustrien arbeide uten kapital og/eller fisk. Så enkelt!
Loven er også klar på at det er sysselsetting og bosetting på norskekysten som gjelder. En kan altså ikke unnskylde seg med at verdiskaping skal regnes etter kapitalavkastning på flåteleddet alene– men summen av arbeid og kapital – som jeg for øvrig vil opplyse både Aspaker og Bakke-Jensen om, er selve definisjonen på begrepet verdiskapning.

Hvorfor regjeringen ønsker å fjerne bearbeidingsplikten og forbudet mot ombordproduksjon, samt (i første omgang) regionalisere leveringsplikten, er en gåte – som i innerste kretser kan ha en forklaring, men der min tolkning av lovhjemmelen nok ikke er fasiten.
Om dette skulle bli gjennomført er det rimelig å anta at alt av fiskekvoter, som iht. loven ikke er salgsvare, kommer til å sprette opp fra dyrt til svindyrt. Noe som igjen vil føre til at kvoter på kystfartøy følger etter i prising. Folketallet i verden stiger, fiskeressursene blir derfor bare mer og mer verdt.

Er det noen som lurer på hvor kvotene til slutt havner? Er det da noen som lurer på hvem som tar beslutningen når Norske eller Kinesiske hender skal i arbeid? CASH IS KING!
 
En må jo undre seg på hvorfor regjeringen heller ikke har tatt notis av Fiskeridirektoratets egen lønnsomhetsundersøkelse, som konkluderer med at kystflåten mellom 11-15 meter oppnår høyest verdiskapning både pr tonn og i forhold til % - vis andel av salg. Trål må også se seg slått på samme undersøkelse av sjarken under 11 meter. Det eneste trål vinner på i undersøkelsen er bunnlinja i regnskapet – tankevekker?
 
Hvorfor haster dette slik akkurat nå? Nå som fiskerinæringa går bedre enn på veldig lenge, nå som oljenæringa er på nedtur, nå som arbeidsløsheten stiger, og nå som miljø og kortreist råstoff er viktigere enn noen gang før. Det er jo nettopp nå myndighetene må satse på norske hender i arbeid!
 
En kan jo bli paranoid av mindre, men det streifer meg også at både Høyre og Arbeiderpartiet mfl. har et sterkt ønske om utstrakt oljeboring i nordområdene. Når fiskeindustrien er borte blir det kanskje enklere å komme til kårfolket å spørre; dere trenger vel noe mer å leve av, eller?
 
Nå står det endelige slaget om fremtidens fiskerinæring på kysten, nå må kystfolket våkne!

Skal regjeringen få flertall må også Venstre og KrF stemme for foreslått utradering av mange samfunn - med tilhørende statlig verditap. Min appell går også til alle politiske miljø, og nå spesielt til KrF og Venstre!