Kronikk: Lederskap motvirker utenforskap

Tiden for å administrere nasjonen er for lengst forbi. Dagens utfordringer og nødvendige omstillinger krever aktivt og stødig lederskap. Lav oljepris har gitt arbeidsledighet. Unormalt stort flyktning- og innvandringspress over grensen vår i nord har demonstrert behovet for ledelse. Det er betryggende at vi i denne utfordrende tiden har hatt en politisk ledelse som har evnet å holde stø kurs.

Populisme, enkle og farlige politiske strømninger finner dessverre god grobunn i grupper som føler usikkerhet i forhold til samfunnsutviklingen. Grupper som ikke kjenner seg igjen i det som politikere, media og toneangivende samfunnsaktører har som agenda.

Vi har hatt og kan komme til å få et sterkt press på vår grense i nord med påfølgende press på mottaksapparat og integreringsevne i nord og i resten av landet. Urfolks rettigheter, samer og kvener er tilbakevendende oppe til debatt og det er tendenser til polarisering.

Det er sentralt å overskue og ha tenkt igjennom ulike scenarier som kan inntre. Konflikter trenger ikke nødvendigvis starte i nord, men de kan fort få konsekvenser for nordområdene.

Vi må unngå å komme dit at vi får utslag på linje med de mentale nesestyvere Brexit og Trump. De etablerte kretser forutså hverken det ene eller det andre. Meget alvorlige og kraftige tilbakemeldinger fra mange, antakelig både provoserte og oppgitte. Signalet som sendes fra store deler av befolkningene kan synes å være at de ikke lenger kjenner seg igjen i den virkelighetsbeskrivelsen de styrende organer tegner.

Norge har et utmerket likhetssamfunn bestående av fellesskaps-ordninger for å sikre livskvalitet til tross for at ikke alle har samme utgangspunkt i livet. Viktige virkemidler i denne sammenhengen er bl.a.:

• Utdanning og Statens Lånekasse er åpen for alle
• Arbeidslinja og trepartssamarbeidet (Myndighetene, LO og NHO)
• Et skattesystem der det skal lønne seg å jobbe
• Målrettede ytelser for integrering og arbeid

Dette er en medisin som også OECD mener er målrettet og som gir resultater. Høyre står bak denne politikken og regjeringen skal videreføre denne linjen med stødig hånd også i årene som kommer.

• Norge har jobbet seg frem til en rolle som en ansvarlig og pålitelig partner i internasjonal politikk. En videreføring av denne rollen er å være moderator og pådriver i arbeidet med å jobbe mot utenforskap også på den europeiske arena.

• Et konkret resultat av den usikkerheten som utkrystalliserer seg er at Europa må belage seg på å måtte ta mer ansvar for forsvar og egen sikkerhetspolitikk. Vår ferske langtidsplan for forsvaret er i så måte en historisk satsing og et klart signal om at Norge tar ansvar for egen sikkerhet innenfor rammene av NATO. Vi bør ha en klar ambisjon om et forsvarsbudsjett som tilsvarer 2 prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt) slik NATO har satt som mål.

Dette tegner et bilde av at vi har en politisk ledelse som evner å styre og aktivt lede nasjonens utvikling.

Samfunns- styring og ledelse er krevende. Det blir farlig dersom den fremstår som virkelighetsfjern for befolkningen og de utfordringer oppstår i hverdagen. Myndighetene skal levere sikkerhet og trygghet. De skal levere virkemidler og rammer som gir hver og en mulighet til å bygge seg en trygg og innholdsrik hverdag.

Grensen i nord, urfolk og ulike befolkningsgrupper må håndteres gjennom ledelse og åpen dialog. Det må være takhøyde for debatt for de mer eller mindre sensible tema.

Utfordringene innenfor sikkerhets- og klimapolitikk, flyktning- og asylpolitikk, næringsutvikling og sysselsetting vil trolig ikke bli mindre i tiden som kommer. Norge må evne å videreføre den omstillingen som er igangsatt. Dette arbeidet videreføres best av dagens regjering som har vist og viser nasjonalt lederskap, evne til langsiktighet og stø kurs.