Kronikk: Klimaavtalen er avgjørende for Finnmark

 
COP21, UNFCCC, IPCC, G-77, OPEC, NGO, REDD. Det er ikke lett å henge med når statsråder, presidenter, kongelige, forhandlere, diplomater, journalister og aktivister fra 200 land er samla i Paris for å diskutere en avtale som i høyeste grad angår oss her nord. 

Målet er å bli enige om en tekst – avtaleteksten som skal stoppe klimakrisa. Ofte nevnes Bangladesh, Stillehavsøyene og Grønland som spesielt hardt ramma av krisa. Med forvirrende forkortelser og katastrofespådommer fra fjerne strøk er det lett å trekke på skuldrene av Parisforhandlingene. Men avtalen angår oss i høyeste grad. Den kommer til å få enorm betydning for framtidas Finnmark.  

Finnmarksvidda er stedet i Norge som rammes hardest av klimaendringer. Det kom fram i rapporten Klima i Norge 2100 som ble publisert i høst. Dersom klimagassutslippene fortsetter å vokse som nå vil permafrosten være helt borte om 85 år. Vinteren vil i snitt være 7 grader varmere, og tilsvarende for sommeren er 4,5 grader. Det blir flere perioder med mildvær om vinteren, og snødekke vil ligge to til tre måneder kortere. Dette er svært dramatisk for de fornybare næringene våre.

Spesielt mildværsperioder om vinteren er kritisk for reindriften. Snø som smelter og fryser til igjen dekker beitet med is, som reinen ikke klarer grave gjennom. For framtidige generasjoner kan reindrift bli vanskelig. 

For fiskeriene kan en økning i havtemperatur bli dramatisk. Temperaturen i Barentshavet er venta å stige med 1˚C. Oppvarminga kan føre til at fiskebestander flytter seg nordover. Da får vi en ny artssammensetning ved kysten vår.

Jordbruket vil også rammes. Vekstsesongen kan bli lenger, men siden lysforholdene i nord vil være de samme, er det usikkert om potensialet kan utnyttes. Mer nedbør, villere vær, og flere plantesykdommer og skadeinsekter må også tas med når konsekvenser for jordbruket vurderes.

Denne høsten har Finnmark for alvor erfart at det som skjer ute i verden påvirker oss. På grensa ved Storskog har tusenvis av flyktninger passert. De kommer fra ulike land, mange kommer fra Syria. Det er verdt å merke seg at det var tørke i Syria i flere år før borgerkrigen brøt ut. Samfunnsforskere har pekt på tørken som delårsak til urolighetene.

Ifølge FNs klimapanel vil antall tørkeperioder i verden dobles, vi får flere og mer intense ekstremvær og tilgang på mat og vann blir dårligere i tida som kommer. Det samme panelet melder at minst 200 millioner mennesker trolig vil flykte fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer mot slutten av dette århundret. Det er altså liten grunn til å tro at dette er siste gang vi må trå til og hjelpe flyktninger på våre grenser. 

Dermed er en god Parisavtale avgjørende for Finnmark. De norske forhandlerne må jobbe for en avtalen som er ambisiøs, rettferdig og bindende. Den må ha høye mål for utslippskutt, den må sikre at de rike landene som har skapt klimakrisa også gjør mest for å rette den opp, og partene må forplikte seg til å gjennomføre.

En god avtale får konsekvenser for oljelandet Norge, enten vi vil eller ikke. Oljeindustrien er Norges største forurenser og elefanten i rommet når politikerne snakker om klimakutt. Brenning av norsk olje og gass står alene for 1,5% av verdens klimagassutslipp. Dermed er ikke olje-og gassindustri framtida i nord. 23. konsesjonsrunde, med utdeling av boretillatelser i Barentshavet, må avlyses. Å etablere slik industri i Finnmark er å spenne bein på oss selv – oppvarminga det fører til ødelegger hjemmet vårt, naturen vår og livsgrunnlaget vårt.