Kronikk: Kan digitalisering skape ny vekst i Distrikts-Norge?

Norske kommuner sliter. Gjeldskrise. Tap av industriarbeidsplasser. Massiv tilstrømming av asylsøkere. Alt dette skaper store utfordringer for norske lokalsamfunn.

En krise kan også åpne for nye muligheter. Kommuner som tar i bruk den digitale verktøykassen, bygger opp kompetanse og legger til rette for etablering av morgendagens arbeidsplasser, er langt mer attraktive for nasjonale og internasjonale teknologiselskaper enn de som satser traust og tradisjonelt.

Statistisk sentralbyrå,(SSB) la torsdag i forrige uke fram sin økonomiske prognose for neste år. Her går det fram at den økte tilstrømningen av flyktninger vil bidra til en økt økonomisk vekst for norsk fastlandsøkonomi på 0,24 prosent neste år. I år forventes det en vekst på relativt beskjedne 1,5 prosent. For neste år spår SSB en vekst på 0,5 prosent mer, dvs. 2 prosent. Nærmere halvparten av økningen vil altså skyldes økt flyktningestrøm til norske kommuner. Hvordan kan så dette henge sammen? 

Kirkenes-mannen Harry Borrisen (56) fortalte til Dagens Næringsliv at han var arbeidsledig i nøyaktig ett døgn etter at gruveselskapet Sydvaranger gikk konkurs den 18. november. Borrisen var heldig. Han og syv andre kolleger fikk nemlig jobb ved det nye ankomstsenteret til Hero Norge på Høybuktmoen.
Borrisen og 370 av hans kolleger ble arbeidsledige over natta da hjørnestensbedriften ble lagt ned. Konkursen vil etterhvert også få store ringvirkninger for andre bedrifter i Kirkenes.

Milliardsuksess

Forrige gang gruva ble stengt var i 1996. Flere av de ansatte den gang hadde allerede sett faresignalene og omskolert seg for ny jobb ved den daværende Trygdeetatens Innkrevingssentral. Denne virksomheten ble etablert i Sør-Varanger i 1992 som et direkte resultat av omstillingspakken fra regjeringen Brundtland.
I dag er det 160 medarbeidere som har sitt daglige virke her. Arbeidsoppgavene er knyttet til innkreving av forskutterte barnebidrag fra norske borgere i inn- og utland.
I fjor innkasserte de ansatte ved NAV Innkreving utestående gjeld til statskassen på drøye 8 milliarder kroner. Kanskje ikke så rart at bedriften er blitt NAV sitt utstillingsvindu i nord og ett av landsdelens hurtigst voksende kompetansemiljøer. Suksessen skyldes i hovedsak at NAV har klart å bygge opp en solid saksbehandler- og IT-kompetanse med lokal forankring.

Miljøet har etterhvert blitt så stort at det tiltrekker seg folk med spesialkompetanse fra hele landet. Etableringen har i tillegg ført til at mange ungdommer flytter hjem igjen etter å ha tatt høyere utdanning innenfor både juss og IT.

Digitaliseringen

Det finnes en rekke historier fra Kommune-Norge hvor sterk lokal digital kompetanse og IT-kunnskap er blitt møtt med sentral velvilje og midler til oppstart. Som nasjon ligger vi helt i verdenstoppen når det gjelder tilgang til, og bruk av nettbaserte tjenester. 95% av alle våre husstander er på nett og Norge er det femte mest digitaliserte landet i verden. Det ligger en klar forventning hos oss om at både banken og rådhuset holder åpent 24 timer i døgnet. Derfor satses det også enorme ressurser på digitale verktøy og tjenester som skal effektivisere norske virksomheter.

I en landsomfattende undersøkelse utført av InFact går det likevel frem at mer enn hver fjerde arbeidstaker opplyser at de i liten eller ingen grad har fått opplæring i bruk av de samme verktøyene. Fokus ligger altså på teknologi og ikke kompetansebygging.

Norge ligger faktisk nederst blant OECD-landene når det gjelder satsning på IKT-studier. Dette begrenser utvilsomt våre muligheter til å utnytte de unike virkemidlene som ligger i den digitale verktøykassen.

World Economic Forum anslår at 10% økning av digitalisering i Norge blant annet innenfor digital forvaltning/e-government, kan gi oss en økonomisk vekst på 24 milliarder årlig.

Når Næringslivets sikkerhetsråd samtidig forteller at datakriminalitet påfører norske virksomheter tap tilsvarende 19 milliarder årlig, går jo nesten hele vinningen opp i spinningen.

Sikker suksess

Hva er så oppskriften på å skape sikker suksess i distriktene?

La oss ta et raskt tilbakeblikk på situasjonen i grensekommunen Sør-Varanger. Dagbladet Finnmarken har hentet inn omsetningstall fra private bedrifter i Sør-Varanger og funnet ut at de hadde en samlet driftsinntekt på drøye 5 milliarder kroner i fjor. Driftskostnadene var imidlertid på 5,8 milliarder. Oversikten viser at hvis man holder Sydvaranger Gruve utenfor regnskapet, ville faktisk resten av bedriftene gått med et samlet overskudd på 192 millioner kroner.

Bildet er selvsagt mer nyansert når en også tar høyde for at mange av de samme bedriftene har vært underleverandører til Sydvaranger og nå havner i rekken av kreditorer med gjeldskrav på tilsammen 2,8 milliarder. Dette bør uansett gi både lokale og sentrale myndigheter en klar indikasjon på at innovasjonskraften og utviklingsmulighetene ikke nødvendigvis lenger ligger i tradisjonelle næringer som gruvedrift eller oljevirksomhet lenger.

Geopolitisk arena

Sør-Varangersamfunnet har bevist mange ganger at overlevingskraften er stor og at viljen til å finne nye bein å stå på, brette opp ermene og dra lasset sammen er enorm.

Jeg er også overbevist om at sentrale myndigheter har fått med seg at Kirkenes også i fremtiden vil være Norges mest framtredende geopolitiske arena. Her møter Norge resten av Schengen. Her møter vi Putin og her møter kongeriket de andre arktiske supermaktenes territoriale interesser i nord.

Rent strategisk og sikkerhetsmessig ville en målrettet etablering av høykompetanse-tjenester knyttet til samfunnets økende behov for digitalisering (inkl. innovativ velferdsteknologi for kommunene) og samtidig økt behov for god nok cybersikkerhet. Kanskje også Storskog kan benyttes til utprøving av ny teknologi; digital ID-matching for grensekontroll og passeringer i Schengen-området? Dette vil kunne skape grunnlag for en rekke nye typer arbeidsplasser i regionen. Det er en klar forutsetning at man spiller på lag med de kompetansemiljøene man allerede har, både regionalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

Digitaliseringsmilliard

Jeg vil avslutningsvis anbefale to rapporter til alle som jobber med nyskapning, digitalisering, cybersikkerhet og omstilling i kommune-Norge i disse førjulstider. Den første er Lysne-utvalgets utredning; ”Digital sårbarhet – Sikkert samfunn”. Den andre er forslaget fra NorSIS om opprettelsen av en egen Kommune-CERT, en sentral ”digital branntjeneste” for samtlige kommuner i Norge.

Begge rapportene gir tydelige føringer på hvordan Norge som nasjon bør gå fram for å styrke sin økonomiske posisjon gjennom å sikre vitale data og infrastrukturer som har stor samfunnsnyttig og forretningsmessig betydning.
Regjeringen har for neste år bevilget en milliard kroner til ulike nasjonale digitaliseringsprosjekter. Av disse midlene er 75 millioner øremerket til en ny med-finansieringsordning for små og mellomstore digitalisering/IT-prosjekter lokalt i kommunene. For de kommunene som ikke sover i timen, men som ønsker å komme i gang med etablering av morgendagens arbeidsplasser, ligger det altså bevilgninger tilgjengelig på bunnen av den digitale verktøykassa allerede.

Samarbeidsvilje og et reelt ønske om å få til nyskaping og innovasjon er viktige forutsetninger for å skape varig suksess og trygge arbeidsplasser. I kystkommunen Måløy bygges nå en av Europas mest kostnadseffektive, sikre, fleksible og grønne datasenterløsninger. Etableringen har funnet sted som en følge av at lokale investorer, Lefdal Mine Datacenter AS, som er eid av Sogn og Fjordane Energi og en tysk investor har funnet hverandre. Det handler ofte bare om å koble de rette miljøene sammen for å skape gode og varige synergier for distriktskommunene våre. Det vil også være mulig for den viktige grensekommunen Sør-Varanger.