Kronikk: Ingen vei utenom

Regjering og storting har bestemt av Nordland må kutte 284 millioner kroner pr år innen 2020. Samtidig krever levende og produktive samfunn på kysten at tilbudene med båt og ferje moderniseres.

Dermed må vi både modernisere og spare. Det medfører at ikke alt kan være som før. Vi må prioritere hardere og det vil bli endringer som kan gjøre hverdagen vanskeligere i en del kystsamfunn i fylket vårt. Når Regjeringen sier at det kommer mer penger til fergefylkene allerede neste år, tar vi selvsagt dette på alvor.

Politikere i alle partier i Nordland har krevd at de statlige overføringene må ta hensyn til utfordringene for et kystfylke som Nordland. Vi har også høyrøstet hevdet, og fått medhold i, at statens tilskudd til ferje og hurtigbåt er urimelig for Nordland.

Det er lett å forklare hvor urimelig kriteriene er: Nordland får det samme beløpet for å holde to havgående ferjer i trafikk mellom Lovund og Stokkvågen, som Buskerud fylkeskommune får for den vesle ferja som krysser Drammenselva på 5 minutter.

Regjeringen varslet 11. mai full gjennomgang av beregningene som rammer ferje- og hurtigbåtfylkene. Arbeidet skal overleveres regjeringen 1. februar 2017 og innarbeides i mai 2017 og få effekt allerede i 2018. Som er det året hvor Nordland uten høyere inntekter må gjennomføre de mest smertefulle kuttene.

I den samme saken varsler regjeringen at overføringene til ferjefylkene skal økes allerede i 2017. De gir oss ikke et beløp, så det gjenstår å se om noe av det kommer til Nordland. Det som allerede er klart, er at vi mister tilskuddet for ferja mellom Igerøy og Tjøtta. Den har regjeringen strøket fra lista, og dermed kan de ta fra oss 15-20 mill kr i 2017.

De gir en forundringspakke med den ene hånda og tar hard valuta med den andre.

Nordland har i hovedsak hatt de samme båt og ferjerutene i 30 år. Mye har endret seg i løpet av disse årene. Også derfor er det nødvendig med en grundig, administrativ gjennomgang av alle ruter. I tett dialog med næringsliv, kommuner og andre blir det sett på om vi bruker pengene vi har på best mulig måte. Derfor en omfattende administrativ prosess med å lage et nytt ferje- og hurtigbåtkart.

Noen eksempler på ruter som bør endres:

• To hurtigbåter kjører parallelt til Gildeskål fra Bodø flere ganger i uka.

• På enkelte strekninger går hurtigbåt og ferje parallelt, og samtidig.

• På flere øyer anløpes to kaier selv om det er vei mellom

• Øyer uten fastboende som har mange ukentlige anløp.

• I det viktige ferjesambandet Tjøtta – Forvik, som binder sammen Brønnøysund og Sandnessjøen, er det opptil 3 timer mellom avgangene i vinterruta.

Det er grunn til å ha store forventninger til det arbeidet som gjøres. Likevel har vi besluttet å utsette den politiske behandlingen av det nye kartet for rutene for ferjer og hurtigbåter. Forklaringen er enkel:

I fem stortingsproposisjoner på rad har regjeringen sagt at de spesielle kriteriene for båt og ferje ikke er gode og bør endres. I den femte og siste går de endelig fra ord til handling, det skal lages nye kriterier. Da stopper vi opp og venter, i håp og tro på at kuttene kan bli mindre smertefulle.

Tilskuddet vi får beregnes av gjennomsnittet av nettoutgiftene (fratrukket inntekter) over tre år. Overføringen til hurtigbåt for 2016 bestemmes av gjennomsnittet av utgifter i 2012, 2013 og 2014.

På den ene siden fanger ikke systemet opp den store kostnadsøkningen i 2015, som videreføres inn i 2016.

På den andre siden innebærer dagens system at dersom vi sparer en krone i 2018, kutter staten 33 øre i 2020, 66 øre i 2021 og hele krona i 2022. Grovt regnet, igjen må jeg ta forbehold om kompleksiteten i systemet. De to kriteriene fra staten begrenser mulighetene våre til å spare de pengene staten har krevd at vi skal spare.

Likevel må vi spare. Loven krever budsjetter og økonomiplan i balanse. Det vil vi sørge for også for 2017-20 og senere år. Jeg håper regjeringen vil gjøre det lettere for oss å finne en fornuftig balanse både i 2017 og 2018. Lovnader om mer penger er en bra begynnelse, men vi balanserer ikke budsjetter med lovnader, vi må ha pengene på bordet.

Fylkesrådet jobber for fortsatt vekst og utvikling i Nordland, ikke minst for næringene på kysten. Da må regjeringen levere på nye kriterier for båt og ferje i 2017.





Les også kronikken fra tidligere samferdselssjef i Nordland, Steinar Sæterdal, og leserinnlegget fra lederen og gruppelederen i Nordland Høyre, som beskylder fylkesrådet for å lyve.