Kronikk: Fem gylne regler for suksess i Russland

Hva særpreger norske bedrifter som lykkes med investeringer i Russland?

Noen norske leverandører lykkes, andre mislykkes med investeringer i den russiske olje- og gassindustrien. Så hvilke suksessfaktorer skal til for å lykkes? I den akademiske verden brukes sjelden termer som lykkes og suksess: Metodologisk er det vanskelig å måle suksess, og det er ikke nødvendigvis én objektiv sannhet om hva som er den best veien til suksess. Men legger vi bort det akademiske rammeverket, er det likevel mulig å trekke frem fem suksessfaktorer for å lykkes med investeringer i Russland.

1. Kontekstuell intelligens

Der er store forskjeller i institusjonelle og kulturelle settinger i Norge og Russland. Forskjeller i lover og regler og sosialiserte normer og verdier skaper ulik forståelse av hva som er passende forretningsmodeller og -praksis. Det betyr at de modeller og praksis som passer i Norge, ikke lenger er gjeldende når man investerer i Russland. Dette skaper usikkerhet, kostnader og risiko. Det blir derfor viktig å inneha evnen til å anskaffe og fortolke informasjon om institusjonelle og kulturelle settinger, og skape forståelse om hvordan man på beste måte kan tilpasse seg de russiske settinger.

Der er to viktige kilder til å oppnå kontekstuell intelligens, gjennom tilstedeværelse og relasjoner i markedet. Men disse to kildene til kunnskap er såpass viktig i seg selv, at de begge er en gylden regel for å kunne lykkes i Russland.


2. Tilstedeværelse

Gjennom interaksjon og engasjement med tilstedeværelse i markedet kan man tilegne seg kontekstuell kunnskap om institusjonelle og kulturelle settinger i Russland. Tilstedeværelse blir også viktig på grunn av et dynamisk og komplekst marked, hvor formelle lover og regler endrer seg hyppig, og hvor et system av uformelle, men forventede normer og atferd som er skygge av formelle strukturer, ofte undergraver formelle lover og regler – og dermed forhindrer et åpent og effektivt forretningsmiljø.

Med tilstedeværelse vil man oppnå bedre innsikt og forståelse av hvordan dynamikker og systemer i markedet fungerer, og dermed være bedre evnet til å tilpasse forretningsmodeller og praksis til forventninger i markedet. Slik reduseres usikkerhet, kostnader og risiko ved investeringer.


3. Relasjonskapital

Gjennom interaksjon og utveksling av informasjon med en nettverksnode i det russiske markedet vil man dra nytte av kunnskapsoverføring om institusjonelle og kulturelle settinger. Mye av forretningsaktivitetene i Russland skjer gjennom forretningsnettverk, men norske bedrifter opplever vanskeligheter med å få tilgang og aksept i disse nettverkene. Med gode relasjoner til en russisk nettverksnode vil man få tilgang til informasjon som sirkulerer i nettverkene og kjennskap om muligheter i markedet. Nettverksnoden blir da det viktigste bindeleddet mellom den norske bedriften og det russiske markedet.

Den norske leder som er i stand til å bryte inn i det ellers lukkete nettverket i Russland, kaller vi for en «broker». Brokeren står i en viktig sentral posisjon siden han får tilgang til informasjon i et ellers lukket nettverk, og siden han kan bygge bro mellom informasjon som sirkulerer i hans norske nettverk og nettverksnodens russiske nettverk, som ellers ville vært frakoblete nettverksklynger. Denne brokeren er særdeles viktig i investeringsprosesser, og tar ofte en intraprenøriell rolle.


4. Intraprenørskap

Intraprenøren har et stor personlig engasjement for å lykkes i Russland, og bruker mye tid på å involvere seg i nødvendige investeringsprosesser, slik at han selv kan sørge for at bedriften lykkes i markedet. På denne måten blir intraprenøren også en viktig kilde til kunnskap på grunn av hans tilstedeværelse og hans relasjoner i markedet. Dette gir intraprenøren essensiell taus kunnskap som ikke lett kan overføres til andre aktører i bedriften eller til et formelt beslutningssystem.

Intraprenørens proaktive og innovative atferd blir selve drivkraften i investeringsprosessene. Det betyr at hans engasjement i markedet blir viktigere og mer kraftfulle enn formaliserte bedriftsstrategier som er utformet på bedriftens styrerom i Norge.  

5. Reorientering

På grunn av det dynamiske markedet vil bedrifter konstant møte og måtte forholde seg til uplanlagte og uforutsette hendelser. Dette fører til et konstant behov for å reorientere seg om mulige utfordringer og muligheter i markedet. Da blir det viktig å vedkjenne seg disse hendelsene og skape en mening og forståelse av hvordan utfordringer påvirker nåværende forretningsmodeller og praksis, og hvordan man kan reorientere seg for å dra nytte av muligheter i markedet.

Siden det er vanskelig å måtte forholde seg til en kjede av uforutsette og uplanlagte hendelser, blir det igjen vanskelig og mindre viktig å engasjere seg i formaliserte strategiske planleggingsprosesser. Det er viktigere å følge dynamikken og fange opp nye mulighetsrom i markedet.

Les også:

When Facebook is not enough