Kronikk: En konkurransekraftig Sjømatindustri – for nasjonen eller et utvalg kvotebaroner?

Stortingsmeldingen om sjømatindustrien forteller mye om hvor lite den sittende regjeringen har forstått av sjømatindustriens utfordringer. Men vi kan ikke tillate at det spilles poker med nasjonens viktigste ressurser.

Det ser ut til at det sittende styre har glemt at det her er snakk om de ressursene som bygde landet, og som først gjorde Norge til eksportnasjon. Hovedpunktene i stortingsmeldingen som fiskeriminister Aspaker la fram på fredag er lite annet enn slett politisk håndverk, med en arroganse ovenfor kystbefolkningen som mangler sidestykke.

Vår herre skapte våre ressurser på 7 dager, nå tar regjeringen dem fra oss med 7 tiltak: 

1. Fjerne forbud mot ombordproduksjon for fartøy uten leveringsplikt vil øke eksport av frossen fisk, ikke bidra til økt verdiskaping som er det en prøver å oppnå – dette simpelthen fordi mindre råstoff kommer til arbeidende hender og letteste vei til markedet velges. 

2. Regjeringen skal sette inn tiltak for å øke andelen restråstoff som bringes på land, men foreslår tiltak som vil føre til det motsatte, for konsekvensen er nedleggelser. Det er åpenbart større anvendelsesmuligheter for bearbeiding av restråstoff på land enn på et fabrikkskip – der det meste heller går over rekka.

3. Å regionalisere leveringsplikten vil bidra til en ytterligere uthuling – og «splitt og hersk» av de pliktene som skulle følge vår felles ressurs. I praksis kan vi like godt slutte å kalle fisken for allmenningens ressurs, det er bare et hån til gjensittende kystbefolkning – som nå av «eksperter» skal smøres med judaspenger.

4. Fjerne bearbeidingsplikten – hvorfor i herrens navn skal regjeringen bare gi fra seg verdifulle verdiskapende trumfkort gratis og franko til dem som i dag er aller rikest? Det er nesten så en kan spørre seg om det lukter korrupsjon av dette? For hvis ikke er det så kunnskapsløst og naivt av regjeringen at vi snarest må få dem ut av kontorene sine. Utfordringen blir imidlertid hvem de skal erstattes med?

5. Et av forslagene er å tromme sammen en kommisjon som skal lete fram argumenter for å få avviklet også aktivitetsplikten. Hørt på maken til giverglede! Kvotebaroner kan vasse i penger tur/retur banken takket være forvaltningen av allmenningens ressurser. Nå skal det altså arbeides enda mindre, for enda mer, til enda færre! Tenk at vi har en blå regjering som vil belønne rikingen «Ole Brumm» fordi han har bryter flest regler og leverer de dårligste karakterene i foredlings klassen. Dette er så i utakt med kystfolket at mitt Høyre raderes.

6. «Noen» med makt har snakket til regjeringen: Hold enda fast på fiskernes eierskap til salgslagene; «vær avventende med å fjerne minsteprisordningen» – og «hold dere unna endringer i deltakerloven». Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hvem politikerne har hørt på: Det er i alle fall ikke grasrota i kystflåten eller fiskeindustrien. Den delen av fiskerinæringen som ønsker å opprettholde levedyktige kystsamfunn trenger mer fersk fisk, ikke mer fryst fisk som eksporteres til Kina og Polen. Hvorfor er det bare politikere som ikke ser dette?

7. Det skal utarbeides forslag til lovendringer som gir verdikjeden (les: med kvoteeierne i førersetet) økt frihet til valg av omsetningsformer. Resultatet er gitt på forhånd, mer frosset volum ut av landet, ubearbeidet – etterfulgt av mindre til oss som er igjen. Dette virker som tiltak der målsettingen er en enda raskere «avlivning» av landindustrien?!

Det sentrale spørsmålet blir hvordan tiltakene som er foreslått, som helhet skal kunne bidra positivt til industrien? For etter min oppfatning er ikke dette stort annet enn et stort skritt i retning av å privatisere hele kvotesystemet.

Resultatet er en sentralisering av råderetten over fellesressursene våre, med den følge at kysten legges øde mens alle verdiene flyttes sørover eller ut av landet.

Hvis dette blir gjennomført er det vel ingen som tror annet enn at vi også om kort tid vil få strukturering av båter under 11 meter. Og når resten av de små kystsamfunnene legges øde, da stikker Coca Cola-økonomene fram hodet med argumenter om at sjarkflåtens rettigheter nå må samles til store, såkalt effektive, kvoter.

Det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke heller kan ivareta nasjonens interesser ved å innføre en ressursavgift til dem som sender råstoffet ut av landet. Ja hvorfor ikke? Alle vet at det er de som sitter på råvarene som har makta – så bruk den til det beste for vårt fedreland!

Det vi nå ser er et ran på høylys dag av kystens ressurser. En tilsvarende alvorlig handling fant sted for ca. 70 år siden, men den gangen lot kjeltringene maten ligge igjen da de svidde av og dro. Nå er det på høy tid at kystens befolkning mobiliserer mot denne unødvendige utarmingen av landsdelens ressurser.

For dette har ingen ting med det vi kystfolk kjenner som god høyrepolitikk. Dette er høyrepolitikk fra Majorstuen, Bærum og strøkene der omkring. - I områdene hvor folk hverken ser eller forstår forskjell på om fisken kommer fra kyst- eller havgående flåte.

Problemet er at det er disse politikerne lytter til, og det er disse som er i flertall når beslutningene tas. Kystfolket taper.  

Kysten mangler sterke politikere som tåler presset og evner å ta ledelse over «herrefolket» i hovedstadsregionen. Det er på kysten verdiene skapes, ikke på Majorstuen. Det er kysten som har skjenket fiffen Operahuset, det er ikke Klippoteket og 7-eleven på Aker Brygge.

Ekte høyrepolitikere ville nå forstått at nok er nok, tatt styringen, og flyttet kvoter fra redere som ikke har fulgt spillereglene for de lisensene de disponerer, for så å la kystflåten disponere dem – og gi industrien det den trenger – ferskt etterspurt råstoff!

Stortingsmeldingen sist fredag svekker nasjonens realøkonomi, sender enda flere mot arbeidsløshet, svekker ressurs- og kvalitetskontrollen, er konkurransevridende – og setter kursen rett mot full privatisering av fellesskapets ressurser.

Nå er det på tide å våkne!