Kronikk: Droner, innovasjon og Remix

Er Norge klare for å satse på droner, spør Gunnar Jan Olsen og Terje Kristensen. (Foto: Torbjørn Houge, Maritime Robotics)
Ubemannet flyging griper om seg både i offentlig og privat sektor, og til dels også i regi av organisasjoner og enkeltpersoner. Teknologien utvikler seg raskt og flytter stadig grenser for anvendelsen. Droneutviklingen er både en del av den globale robotiseringstrenden og en nasjonal innovasjonsutfordring.

Ubemannet flyging griper om seg både i offentlig og privat sektor, og til dels også i regi av organisasjoner og enkeltpersoner. Teknologien utvikler seg raskt og flytter stadig grenser for anvendelsen. Droneutviklingen er både en del av den globale robotiseringstrenden og en nasjonal innovasjonsutfordring.

Droner gjør at en hel rekke luftbårne tjenester kan gjennomføres raskere, billigere, mer klimavennlig og med lavere risiko for operatører.

Norges geografi, nærheten til store havområder og, i europeisk sammenheng, romslige luftrom gjør ubemannet flyging til et spesielt interessant tema her til lands. Samtidig registrerer vi ofte mediereportasjer om ubemannet flyging i militær sammenheng.

De siste årene har også gryende konflikter mellom droner og folks alminnelige sikkerhetsfølelse dukket opp i nyhetsbildet. Det er på tide og viktig å belyse ubemannet flyging på en helhetlig måte. Samfunnet må få utnytte farkostenes positive potensial. På den annen side; ubemannet flyging må gjennomføres på en sikker måte og med færrest mulig ulemper for virksomheter og folk flest.

Dronenæringen opplever en stor vekst. Den nordiske konferansen for ubemannet flyging gikk i Oslo i november 2015 og samlet ca 300 deltakere, i hovedsak norske. Luftfartstilsynet har innvilget ca 500 operatørtillatelser, og det er flere hundre søknader i kø for godkjenning. Bransjen består i hovedsak av små aktører - bedrifter med en-to ansatte og lett utstyr. Innovasjon Norge etterspør større utviklingsprosjekter. Det er behov for aktører som kan levere et bredt utvalg av tjenester, operere større maskiner i komplekse operasjoner og være naturlige samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomheter!

Forsvaret vurderer nå ubemannede fly. Forsvarssjefen anbefaler anskaffelse av to typer droner med base på Evenes. Innen forskning, bildeproduksjon, samferdsel og kraftproduksjon er det flere etater og institusjoner som er godt i gang med ubemannet flyging. Dronene kommer – vi må forholde oss til dem!

Ubemannet flyging har en naturlig plass i framtidsvisjonene om Nordområdene. Avstandene i nord er veldig store, spesielt når man tar i betraktning de norske interesse- og ansvarsområdene i Arktis. Kommunikasjonsutfordringer og værforhold aktualiserer også bruk av droner i Nordområdene.

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (AP), som er leder for Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid, har tatt til orde for droner i nord blant annet i søk- og redningssammenheng. Det er flere betydelige droneaktører fra Trondheim og nordover; Senter for autonome marine operasjoner og systemer i Trondheim, Andøya Space Centre samt Arktisk senter for ubemannet flyging i Tromsø.

Forholdene ligger til rette for at kunnskapsrike, norske miljøer kan samarbeide om droneutviklingen. Næringen bør samarbeide og legge til rette for gründing av selskaper som igjen kan bli leverandører i internasjonale markeder. I tillegg kan et godt utviklingssamarbeid bidra til at viktige offentlige tjenester, som søk og redning, kan støttes med kapasiteter som kan operere over store avstander i dårlig vær og uten å sette operatørers liv og helse i fare.

Som Bodøbaserte drone-konferansearrangører betrakter vi ubemannet flyging i flere sammenhenger. Bodø har ambisjoner om å bli en smart by, og står i startblokka med sitt Smart Bodø prosjekt. Robotisering og klimavennlige løsninger for samferdsel og tjenesteleveranser er en del av smart by- og regionutvikling. Robotiseringen i luften, det vil si droner, har sine paralleller på landjorda, på sjøen og under havoverflaten. Ny teknologi flytter grenser i alle disse domene.

Tiden for ubemannet hjultransport nærmer seg. I et framtidsperspektiv kan ubemannede farkoster i luften og på havet spille sammen for å assistere fiskeriene, søk og redning samt miljøovervåking, bare for å nevne noen aktiviteter. I denne sammenhengen kan vi ikke få understreket hvor viktig det er å se sammenhengen mellom informasjonsteknologi og –tjenester, datakommunikasjon, programvare, datalagring og ubemannede farkoster.

Informasjon fra ubemannede farkoster kan gjøres tilgjengelig for kjøpere uten tidstap, gjerne via sistnevntes nettbrett eller mobiltelefon. Vi har tro på å bringe sammen interessentene og forsterke en innovasjonsprosess i grensesnittet mellom leverandører av dronetjenester, IT-bransjen, andre relevante kompetansemiljøer samt kundene.

NHO har nettopp lansert Remix – det nye arbeidslivet og spør; hva får vi når en ny teknologirevolusjon kobler roboter, intelligente IKT-systemer, fysiske omgivelser og mennesker sammen på helt nye måter?

NHOs eget svar er et arbeidsliv i fundamental forandring. Det er tema i Bodø 20. januar 2016.


Konferansen «Droner i Stormen» er en nasjonal konferanse om ubemannet flyging, og finner sted i Bodø onsdag 20. januar 2016.


Nøkkelord