Kronikk: Arktisk råd: Hva nå?

Da Arktisk råd ble opprettet i 1996, var Arktis noe for de spesielt interesserte. I dag er den geopolitiske situasjonen annerledes, issmelting i Polhavet det fremste symbol på klimaproblemet, og interessen for næringsvirksomhet stigende. I sum gir dette en økende, global interesse for Arktis. Dette har gitt Arktisk råd en betydning som knapt noen hadde forestilt seg for 20 år siden.

Høyt nivå

Arktisk råd ble opprettet ved en politisk viljeserklæring som et “høynivå forum” for å fremme samarbeid mellom de arktiske statene, spesielt om bærekraftig utvikling og miljøvern. De åtte medlemslandene er Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Seks urfolkorganisasjoner er faste deltakere. Videre er en rekke land, internasjonale organisasjoner og representanter fra sivilsamfunnet observatører. Driften av organisasjonen ivaretas av sekretariatet i Tromsø, som ledes av et formannskap som går på omgang mellom medlemsstatene. Det praktiske arbeidet skjer i seks faste arbeidsgrupper og i tidsavgrensede ekspertkomiteer.

Vet mer nå

Det viktigste bidraget fra Arktisk råd gjennom to tiår er at vi vet mye mer om Arktis enn før. Omfattende utredninger om blant annet klima, forurensing, naturmangfold, skipsfart og petroleumsvirksomhet har gitt viktig og ny kunnskap om miljø og vilkår for næringsvirksomhet i Arktis. Eksempelvis bidro en omfattende utredning av klimaspørsmålet i Arktis ("Arctic Climate Impact Assessment") sterkt til den globale forståelsen av virkningene av klimaendringer.

Et bidrag av nyere dato er forhandling av internasjonale avtaler. Til nå har to slike vært forhandlet ferdig i regi av Arktisk råd, om henholdsvis søk og redning til havs og marint oljevern. Avtalene er svar på viktige spørsmål en står overfor i Arktis. Avtalen om søk og redning bygger således på en forventning om økt skipsfart i nord og legger til rette for samarbeid ved hendelser. Oljevernavtalen kom på bakgrunn av en forventning om økt petroleumsaktivitet og derfor økt behov for samarbeid om oljevernspørsmmål.

Økt forståelse

Et viktig, men ikke så synlig, resultat av er at vi kjenner og forstår hverandre bedre. Det er utviklet internasjonale nettverk innenfor forskning og offentlig forvaltning på saksfelt som klima, økosystemtilnærming og forurensing. Et poeng er også at forståelsen av "Arktis" er i endring. Der "Arktis" før var fjerne, isdekkede områder, omfatter begrepet "Arktis" i dag langt mer. For Norges del legger man i Arktisk råd oftest polarsirkelen til grunn på land og 62-graden i havet. Andre beveger seg enda lenger mot sør: I USA, for eksempel, inkluderer man Alaska-halvøya ned til 55-graden. Færøyene, på 62-graden, regner seg som arktisk.

Sentrale utfordringer

Hva er så de sentrale utfordringene fremover? For tiden har USA formannskapet og Finland står for tur til å ta over etter ministermøtet i mai neste år. Amerikanerne har lagt vekt på utvikling av Arktisk råd som organisasjon, noe som er viktig på grunn av den økende betydningen Arktis har geopolitisk, mht klimaendringer og når det gjelder næringsaktivitet. Denne utviklingen gjør også at mange ønsker å delta i Arktisk råd. Et sentralt spørsmål fremover er derfor observatørstatus for flere land og organisasjoner og hvordan disse skal kunne delta i arbeidet.

Arktis ligger på territoriene til åtte stater og havområdene under deres respektive jurisdiksjoner. En lang rekke internasjonale avtaler regulerer forholdene på ulike saksfelt. Havrettskonvensjonen er således fundamentet for all forvaltning av havområdene, i Arktis som ellers på kloden. Som et forum for samarbeid basert på en politisk viljeserklæring, er Arktisk råd en arena for utvikling av kunnskap og utvikling felles tilnærminger til felles problemer når slike vokser frem.

Polhavet

Et viktig arbeid nå er en vurdering av behov for styrket internasjonalt samarbeid om Polhavet og hvordan dette skal organiseres. En har også nylig forhandlet en avtale om forskningssamarbeid som skal fremmes for ministermøtet neste år. Denne skal legge til rette for samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i to eller flere stater, blant annet ved enklere grensepasseringer og utveksling av data.

Disse eksemplene viser at Arktisk råd gjennom to tiår har evnet å gripe utfordringer etter hvert som de har oppstått. Man har også funnet frem til omforente løsninger mellom de åtte landene. Den geopolitiske betydningen av Arktis vil ikke bli mindre i fremtiden. Da er evne til problemløsning og vilje til å finne frem til enighet viktig å ha.