- Kommuner med lav gjeld har mye ugjort

Nordnorske kommuner har mer gjeld per innbygger enn resten av landet.

Mens landsgjennomsnittet er 50.530 kroner i kommunal gjeld per innbygger ligger kommunene i Nordland på 55.681 kroner, kommunene i Troms på 71.393 kroner og kommunene i Finnmark på 69.245 kroner i gjennomsnittlig lånegjeld per innbygger. 

Seniorrådgiver Jens-Einar Johansen i KS Nord-Norge mener gjeldstallene gjenspeiler kommunenes investeringer i skole, omsorgsbygg og lignende. 

- De som har lav gjeld har gjerne mye ugjort, sier han. 

Vega har mest gjeld

Johansen er tidligere rådmann i Vega kommune som ligger på norgestoppen i gjeld per innbygger med 124.295 kroner i gjeld per innbygger. Kommunen har siden 2005 investert 125 millioner kroner i å renovere og bygge skole, barnehage, svømmehall, kulturbygg og sykehjem. 

Hovedutfordringene for nordnorske kommuner er likevel å ta ned tjenestenivået samtidig som innbyggertallet går ned. 

- De langt fleste nordnorske kommunene mister innbyggere, og dermed inntekter. Men de klarer ikke redusere tjenestenivået samtidig, sier Johansen. 

- Er det verre å drive kommune i Nord-Norge enn resten av landet? 

- Det vet jeg ikke, men hele landsdelen lider under forgubbing. Gjennomsnittsalderen går opp i mange kommuner, og med høyere alder på innbyggerne blir det dyrere drift, sier Johansen. 

Gode eksempler

Det er ikke alle nordnorske kommuner som er like dårlig stelt. Både Gamvik og Berlevåg er inne på listen over de 20 kommunene med lavest gjeld per innbygger.

Jens-Einar Johansen trekker fram Herøy og Lurøy som gode eksempler på kommuner som står seg godt.

Lurøys under 2000 innbyggere står oppført med en snittgjeld på bare 27.298 kroner i gjeld per innbygger, i følge Kostra. Kommunen er oppført med et netto driftsresultat på 12.4 prosent for 2013, et tall få er i nærheten av.

Rådmann Karl-Anton Swensen forklarer suksessen: 

- Inntektsregimet er laget slik at vi kommer godt ut, også er det nøktern drift og "brutal" økonomistyring som er fasiten, sier rådmannen. Kommunens administrasjon er begrenset, pengene skal i størst mulig grad gå til tjenesteproduksjon. Så enkelt, og kanskje så vanskelig. 

Tæring etter næring

At 2013 ble så bra for Lurøy kommune som det framstår i statistikken skyldes en klar prioritering. 

- De neste to årene skal vi investere 90 millioner, så da går gjeldsgraden opp. Grunnen til at vi har lav gjeldsgrad i 2013 er en bevisst skvising av likviditeten, vi har skyvd på kapitalkostnadene i 2013, sier Swensen. Kommunen tok investeringer over driften for å skaffe rom til større investeringer. 

- Men har dere lav lånegjeld fordi dere ligger etter med nødvendige investeringer? 

- Nei, kommunen har hatt kostbar drift og derfor liten handlefrihet. Vi har jobbet bevisst med å skape større handlefrihet, blant annet gjennom å innføre eiendomsskatt i 2012. Nå har vi en større handlefrihet enn tidligere, og kan ta investeringene som må til, sier Swensen. Før han understreker at det fortsatt er tæring etter næring som er det gjeldende mantraet i øykommunen. 

- Lurøy var tidlig ute med å legge om strukturen i omsorgssektoren. Vi har få institusjonsplasser men flere omsorgsboliger i såkalte omsorgstun flere steder i kommunen, det har vært gunstig for oss økonomisk. I tillegg har vi et kommunestyre som har tatt ansvar. Politikerne har evnet å samles om de store linjene, roser rådmannen.