Kommentaren: På tide å ta opp nabopraten?

Å snakke med russerne betyr ikke at vi godtar hverken annekteringen av Krim eller at vi underkjenner betydningen av folkeretten. Det gjør oss heller ikke til en dårlig NATO-alliert. Det betyr bare at vi legger til rette for avspenning. 

Gjensidig opprustning, uten dialog som demper misforståelser, er derimot farlig. 
Kanskje er tiden kommet for å gjenoppta de bilaterale samtalene med Russland?
 
Det er ingen tvil om at verdensbildet har forandret seg dramatisk etter at Russland, i strid med folkeretten, annekterte Krim. Retorikken er snudd på hodet. Fra å si at forholdet mellom Norge og Russland aldri har vært bedre, er budskapet i dag at Norge er det eneste nabolandet Russland ikke har vært i krig med.  Politikerne våre treffes nesten ikke lenger på nasjonalt nivå, og det er innført sanksjoner på begge sider av grensen.


Rammet av det kjølige forholdet

Under Talking Barent-debatten Barentssekretariatet, Norsk utenrikspolitiske institutt og Fritjof Nansens Institutt arrangerte i Oslo i forrige uke, fortalte seniorforsker Julie Wilhelmsen i NUPI og forretningsmannen Atle Berge i Ølen Betong Murmansk i detalj om utestengelsen fra Russland og hvordan de ble stemplet som en såkalt fare for det russiske rikets sikkerhet. Utenriksreporter Øystein Borgen i TV2 fortalte hvordan han ble trakassert av russiske myndigheter under opptakten til OL i Sotsji. 


Behov for mer dialog

Etter slike opplevelser skulle man kanskje tro at det var redsel som preget rådene til russlandskjennerne. I stedet kritiserte de vestlige beslutningstakere for å ha feilet i sin politikk overfor Russland:

- Putin er malt opp i et hjørne uten at Vesten har kommet med noen konkrete forslag til hva som skal til for å komme ut av den fastlåste situasjonen, sa Bogen.

- Den norske regjeringen har feilet i sin russlandspolitikk og må skoleres, sa Berge.

- Norges moralisering, isolering og avstraffelse overfor Russland rammer ikke bare Putin, men store deler av befolkningen. Det er naivt å tro at vi utenfra kan forandre Russland ved hjelp av disse virkemidlene. Det er på tide å bli mer oppmerksom på retorikken, sa Wilhelmsen.  

De var alle enige om at dialog og praktisk samarbeid er essensielt for at Arktis skal fortsette å være et fredelig sted. For bare gjennom praktisk samkvem kan vi forstå hverandre.


Felles prosjekter bygger tillit

Og dette er jo selve kjernen i Barentssamarbeidet: Når folk gjør ting sammen, oppnås gjensidig respekt. Vi vet at det gode mellomfolkelige samarbeidet smitter over på storpolitikken. Både på norsk og russisk side har politikerne sagt at det var den gode samarbeidsånden i Barents som gjorde det mulig å lande viktige seire som delelinjeavtalen og innføringen av grenseboerbeviset.  


Åpent vindu

Gjennom Barentssamarbeidet har vi fortsatt et åpent vindu mot Russland. Det er enighet både på norsk og russisk side om at samarbeidet skal fortsette på regionalt nivå. Nylig undertegnet fylkesråd Cecilie Myrseth og guvernør Marina Kovtun en ny vennskapsavtale mellom Troms og Murmansk fylke.
I Arkhangelsk trekker guvernøren fram Barentssamarbeidet som et suksesseksempel for resten av verden fordi de regionale lederne fortsetter å snakke sammen til tross for utfordringene på nasjonalt nivå.


Unngå farlige situasjoner

Norge har en unik nabolanderfaring som gjør at vi kan tillate oss å ha en noe mer selvstendig utenrikspolitikk overfor Russland. Her er dialog en av metodene vi har god erfaring med.
For mangel på kontakt er farlig da det medfører usikkerhet. I en tid med gjensidig opprustning kan det oppstå farlige situasjoner.  Et politisk vakuum kan føre til misforståelser og skarpe situasjoner. For å forhindre dette er det vårt ansvar å ta i bruk de metodene vi har til rådighet. 


Dialog er svaret

Vi som til daglig engasjerer oss i Barentssamarbeidet prøver å bygge bro mellom tiden før Krim og en ny normalsituasjon mellom Norge og Russland. Regjeringen må innse at dialog er en styrke, og sørge for mer naboprat også på nasjonalt nivå.
I går møtte næringsminister Monica Mæland den russiske naturressurs- og miljøministeren Sergej Donskoj, som er hennes motpart i den norsk-russiske regjeringskommisjonen for økonomisk samarbeid. Nå snakker vi med naboen igjen, for første gang siden 2014 om potensielle felles næringsprosjekter.


Les også: Norge tar opp dialogen med Russland igjen