Kommentaren: Hva gjør man når ingen lovlige protester hjelper?

Av og til er det eneste riktige å bryte loven. Nettopp derfor sitter jeg nå lenket til en borerigg på toppen av et fjell i Sogn og Fjordane i dag.
 
Tenk deg at fjellet over byen du bor i inneholder mineraler som sørger for at maling blir hvit. Tenk deg at et selskap ønsker å utvinne disse mineralene ved å grave ut mineralene gjennom et åpent dagbrudd på toppen av fjellet. Og tenk deg at 250 millioner tonn gruveslam og restmasser skal bli dumpet i fjorden du bor ved. Fjorden du har badet i så mange ganger. Fjorden du har hentet opp utallige måltider fra. Fjorden som er en del av din identitet. Hva ville du gjort da?
 
De fleste ville kjempet imot. Fulgt de demokratiske prosessene. Høringer, åpne møter, fakkeltog, leserinnlegg og møter med sine folkevalgte.
 
Men hva gjør du når alt det ikke fører frem? Når miljøvitenskaplige råd blir oversett og feid under teppet? Hva gjør du når sjefen for gruveselskapet som skal hente ut mineralene sier til media at "Jeg er ingen marinbiolog, men basert på de studiene vi har gjort, vil jeg si at marinbiologene tar feil".
Hva gjør du når det viser seg at en av sjefene i miljøvernavdelingen i fylket har eid aksjer i selskapet, samtidig som de har behandlet saken?
 
I bygda Vevring i Sogn og Fjordane er det akkurat dette som har skjedd. Folkene i denne bygda har gjort alt de kan. De har skrevet høringsuttalelser. De har vært på møter. De har møtt politikere og selskapet som vil legge fjellet i fjorden. De har protestert.
Likevel er Nordic Mining i disse dager i gang med prøveboringer på toppen av fjellet. Dette til tross for at de enda ikke har fått endelig tillatelse til å gå i gang med prosjektet. Og til tross for at EUs overvåkningsorgan ESA enda ikke har behandlet klagen om at dette er brudd på vanndirektivet.
 
Møtet med selskaper og politikere som har bestemt seg for at arbeidsplasser er mer verdt enn livet i fjorden, og livet i bygda, kan fort virke som et brutalt overgrep. Men skal du gi opp av den grunn? Det korte svaret er nei.
 
Jeg bor ikke i Vevring. Jeg er ikke fra Sogn og Fjordane. Likevel er dette et overgrep som jeg ikke kan se på fra sidelinjen. Dette er en av de største forurensingsskandalene i nyere historie. Dersom Nordic Mining får det som de vil, skal det i Førdefjorden dumpes et lastebillass med gruveslam, hvert minutt, 24 timer i døgnet i 50 år. Og på tross av advarslene fra både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ser regjeringen så langt ut til å gi en stor faen i livet i fjorden og i bygda.
 
Historien om Vevring og Førdefjorden er dessverre ikke unik. Også i vår egen landsdel vil gruveselskaper bruke fjordene våre som avfallsplasser. Spørsmålet vi må stille oss er for hva? Hva er det vi tjener på dette? I Bøkfjorden i Finnmark har vi sett hvor galt det kan gå. Her er gruveselskapet slått konkurs, og har ikke en gang råd til å rydde opp etter seg, en opprydning som er anslått å koste over 10 millioner kroner.

Den neste fjorden som står på gruveselskapenes ønskeliste er Repparfjorden i Finnmark. Da det var gruvedrift med sjødeponi her på 70-tallet opplevde lokale fiskere at fisken de fikk opp fra fjorden ikke kunne spises, og det er først de siste årene vannkvaliteten i fjorden har blitt bedre. Med gruveselskapenes planer vil denne nok en gang reduseres, i tillegg til at reinbeitedistriktet mister verdifulle områder til gruvedrifta. Skal vi virkelig gjenta 40 år gamle miljøsynder i 2016?
 
Tenk deg at et gruveselskap plutselig ville utvinne mineraler fra Keiservarden i Bodø. Tenk deg at toppen av Tromsdalstinden over en periode på 15 år bare forsvant ned i havet. Det er utenkelig – er det ikke?

Likevel er det det som er i ferd med å skje i Sogn og Fjordane, og det skjer med politikernes velsignelse. Vi sier vi er et av verdens mest utviklede land – men hvordan er dette utvikling? Det er kun fem andre land i verden som tillater samme praksis.
 
På mandag og tirsdag var jeg med å blokkere boreriggene fra gruveselskapet i å nå toppen av Engebøfjellet i Vevring. Da satte naturvernere og lokalbefolkning seg i veien for å hindre oppstart av prøveboringene.
På tirsdag ble vi fjernet, men på onsdag var aksjonister tilbake på toppen av fjellet for å stanse anleggsmaskinene.

I dag sitter jeg på det samme fjellet. De samme boreriggene. I dag bryter jeg loven for å sikre fremtiden til Førdefjorden og folkene som bor rundt den. Men jeg gjør det også for Repparfjorden, og for andre fjorder som gruveselskapene enda ikke har oppdaget. Av og til må man begå et lite lovbrudd for å forhindre en større urett.