Kommentaren: Har du noen gang sett et førstesideoppslag om ukens fineste fangst?

Årets kvalitetsfisker. Smak litt på den tittelen. Årets kvalitetsfisker. Den smaker godt. Prisen tildeles en fisker som har deg i tankene og som gjør en ekstra innsats for at du skal bli fornøyd. De som leverer slik fisk er gull verd for norsk fiskerinæring!

Nofima regnet for noen år siden ut at norsk fiskerinæring taper store verdier på at kvaliteten på råstoff og produkter er for lav. Jeg velger å ta de beregnede tallene med en klype salt, da det også forutsetter at det finnes et marked for de produktene de har sammenlignet med, og at volumet av torsk kan forflytte seg fra de kjente torskemarkedene til andre. Men likevel. Hver dag taper næringen penger på feil kvalitet. Etter hvert er det blitt minst like viktig at kvalitetsnivået har betydning for bærekraft og utnyttelse av ressursen. Dårlig kvalitet gir dårlig utbytte, bra kvalitet bedre. Og ikke minst. Kvalitet gir den ferskfisken jeg vil ha, og sikkert du og.

En økning i det generelle kvalitetsnivået på fisk, utgjør altså et stort potensial for norsk fiskerinæring. Likevel skal jeg vedde på at det er én ting du aldri har sett: Et førstesideoppslag om ukens fineste fangst.

Det som får vår oppmerksomhet er største halet og største fisken.

"Denne båten har hatt et durabelig fiske, og losser nå rekordfangsten."

Vi har sett bilder av små båter på vei til kai, som er farlig søkklastet, med fisk liketil på rorhustaket. I fritidsfiske er det størrelse som teller:

"Tromsømannen tok fredag kveld en rekordstor fisk utenfor Sørvær."

Og Lofotposten belønner all skrei over 30 kilo med én kilo kaffe. I år var det et rekordhøyt antall, så nyheten om kaffetorskene har til og med nådd utlandet.

Det er artig med stor fisk. Stor fisk er jo noe av det som trigger instinktet i fiskeren, får opp humøret på feltet og driver dem videre. Fint det, men det er ikke størrelse som er utpekt som potensiale for økt verdiskapning i fiskerinæringen, og den faktoren som er avgjørende får liten eller ingen oppmerksomhet.

Men frykt ikke! Dette har jeg selvsagt tenkt å gjøre noe med. Og ikke bare tenker, men gjør. For trettende gang leter nemlig Norges Råfisklag etter Årets kvalitetsfisker. Til nå har fjorten flotte menn (jada, de er menn) fått den anerkjennelsen de fortjener. Jeg skulle ønske at vi hadde kunne gjort et skikkelig løft og utnevnt alle de som fortjener det en gang for alle! Vi har fått nominasjoner og gjort våre undersøkelser i så mange år at vi vet at det er mange der ute. Noen av dem som har blitt nominert gjentatte ganger er nå blitt pensjonister og andre har gått bort, uten å motta den heder de hadde fortjent. Alle disse flinke kvalitetsfiskerne hadde nemlig fortjent å ha "fiskernes Oscar" på peishylla si!

Men nå er det sånn at vi plukker ut én kvalitetsfisker hvert år. Én, som er et forbilde for andre, som mottar heder, og som representerer de mange kvalitetsfiskerne det neste året. På Råfisklagets årsmøte onsdag 25. mai er det en stolt fisker som mottar prisen Årets kvalitetsfisker 2016, og overtar stafettpinnen fra fjorårets kvalitetsfisker Paul O. Jensen.

I hvert fiskevær finnes fiskere som leverer kvalitet langt ut over det som er forventet og langt ut over det de andre gjør. Fisken fra disse fiskerne er grunnlaget for blankpakkede kvalitetsleveranser til markedet, til feilfrie fileter og til produktutvikling. Disse fiskerne bidrar til å sikre produsentene gode kontrakter og godt rykte. Det er leveranser fra disse fiskerne som bidrar til at Norge kan eksportere store mengder av merkevaren skrei. Ferskfisken som er basert på en Norsk Standard, merket med skreilogo og som har tatt markedet med storm. God kvalitetsbehandling gir god holdbarhet, noe som gjør at fisken er fin og smaker godt selv etter å ha reist hele den lange veien til middagsbordet på kontinentet.

Disse fiskerne jobber ofte flere timer enn de andre når de fisker forsiktig, men de gjør det likevel.

"Jeg har bare en kvote, og har valgt å ta tiden til hjelp for å få det meste ut av den."

"Kvalitet er ikke noe hokuspokus" er utsagn som går igjen. Hva er så hemmeligheten? Rigg båten for å ta vare på fisken. Ha passelig mengde redskap i havet, så du ikke får mer fisk enn du kan ta vare på. Ha en innretning i båten som gjør at du kan bløgge den umiddelbart etter du har tatt den om bord. Ha en innretning som gjør at du kan la den blø godt ut i rennende vann. Ha en innretning som gjør at du kan oppbevare fisken kjølig og uten klem (altså i isvann) og gjerne med utskifting av vann sånn at vannet er helt klart når du kommer på land. Mellom alt dette har du innretninger som gjør at fisken får skånsom handtering. Fisken er jo vant til vann og tåler ikke mye hardt materiale.

Dette vet fiskerne.

Kvalitetsundersøkelsene Råfisklaget har gjennomført på vegne av departementet viser faktisk at opp mot 80 prosent av båtene i kystflåten har slike tilpasninger om bord og at dette fungerer helt fint så lenge mengden fisk er innenfor båtens begrensninger. I sesongen er svært mye fisk tilgjengelig og fristelsen er stor til å fiske mye. Hva skal da til for at man begrenser seg til det systemet om bord takler?

Nøkkelen ligger i stor grad hos fiskekjøperen og den dialogen de har med sine fiskere. Den som er opptatt av kvalitet er også opptatt av at forbrukeren skal få kvalitet.

"Jeg leverer om natta sånn at min fisk rekker første ferga. Der er det mye ferskhet å hente."

"Det er viktig at vi har gode fergetilbud sånn at vi får fisken fersk ut til kunden. Det må samferdselspolitikerne tenke på."

Dette er det fiskerne som sier. De som kunne levert ifra seg fisken på kaia, fått sin betaling og ikke tenkt mer på det.

Disse folkene her. De som bryr seg litt ekstra, de som rigger båten sin for kvalitet, de som ikke tar med mer på land enn de kan håndtere, de som leverer det vi kaller for lytefri fisk, altså de som leverer fisk som ser ut som fisken gjorde da den svømte rundt helt fritt i vannet. De som leverer det råstoffet som er grunnlag for ferskleveranser og produktutvikling. Disse folkene er vi ute etter å vite navnet på. Vi er ute etter å vite hva det er den enkelte står for og hva det er de gjør som er så bra. Disse folkene skal ha oppmerksomhet. De skal ha påskjønnelse fra sine lokale miljøer, og én av dem skal få påskjønnelse fra Råfisklaget.

Dersom du vet om en fisker som er slik som jeg har skrevet om over, så må du gjerne foreslå ham – og ikke minst henne – til Årets kvalitetsfisker. Det kan du gjøre her.

Og du – gi tilbakemelding. Også som forbruker. Jeg vet at du vil ha bra fisk og fiskeren kan levere! Si hvordan du vil ha fisken til fiskehandleren sånn at fiskeprodusenten, fiskekjøperen og fiskeren får beskjed. Det er med tilbakemeldinger at det blir bra.
Vi trenger alle tilbakemeldinger på den jobben vi gjør.

Her er hovedkriteriene for tildelingen:

• Fiskeren må utøve sitt fiskeri med gode kvalitetsholdninger.
• Båten og fiskeriet må være rigget og planlagt for kvalitetsleveranser.
• Fiskeren må levere god kvalitet uavhengig av konjunkturer i markedet.
• Fiskeren må fremstå som et forbilde for andre.
• Nominasjonen må ha bakgrunn i fiske eller fangst i Norges Råfisklags distrikt.
• Det er ingen restriksjoner i forhold til båttype, redskapstype eller fiskerier.

Er det en som fisker til skreimerket skrei, en kongekrabbefisker, en hvalfanger, en fisker som leverer levende, en seinotfisker, en leppefiskfisker, en rusefisker, en blåkveitefisker, en hysefisker, en skjellfanger, en tang og tare samler, en tråler, eller noe helt annet som "Årets kvalitetsfisker 2016"?

Det starter med deg og ditt innspill!