Kommentaren: Har du mistet troen på laksen?

Er du ferdigmattilhenger, fem-om-dagen-entusiast, lavkarbojunkie, eller har du kanskje konvertert fra lavkarbo til high-fat-low-carb eller kanskje flørter du med raw-food eller eat natural-retningen? Teller du kalorier, eller måler du glykemisk indeks? Har du gramvekt eller følger du det tredelte tallerkenprinsippet? Jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor vi har mistet troen på maten? Hvor tapte maten sin uskyld? Og jeg lurer spesielt på hvorfor så mange ikke liker laksen.

Oppdrettslaks er sunt. To porsjoner laks i uka er en god kilde til omega-3, og laks er en lettfordøyelig proteinkilde. En samlet vitenskapskomite slår fast at laksen er sunn mat og advarer mot helseulempen det er å la være å spise fisken.

Ernæringsmyndigheter i hele verden anbefaler entydig viktigheten av å øke sjømatkonsumet. I 16 år har vi kontrollert, studert og endevendt fisken fra hav og merder for å kontrollere den for fremmedstoffer, og ikke en eneste gang har vi funnet helseskadelige verdier. Hvorfor velger så mange å ikke tro på det?

Når spiste du sist pizza? Eller brød med leverpostei eller syltetøy? Når spekulerte du sist på hva kjøttkakene dine inneholder, hvilken velferd dyret som ble middagen din hadde mens det levde, eller hvor mye medisin det fikk mot sykdom? Når lurte du sist på hvor mye tungmetaller og dioksin som finnes i melka du drikker, eller om det er rester av plantevernmidler i øl eller vin?

Om det finnes antibiotikarester i den utenlandske kvalitetsskinka di, eller hvor mange uønskede stoffer som blir igjen i jorda etter at grønnsakene er dyrket og frukten er sprøytet? Eller hvor mye avfall den middagsretten du i dag serverer produserer? Og har du noen gang etterspurt det totale miljø-og energiregnskapet for dagens rett?

Jeg har, med hånda på hjertet nesten aldri tenkt slik. Jeg tenker på sukker og fett og energinivået i maten. Jeg tenker at vi trenger mat for å leve, og jeg har forstått at man må spise frukt- og grønt, kjøtt og fisk fordi det er godt, og sunt og bra for helsa.

Jeg har ikke ofret selve matproduksjonen nevneverdige tanker. Før i de siste årene. Etter matreligionenes inntog . Den med de mange ulike retninger, som skifter med trender, som er befalende og forledende og som har gjort meg oppmerksom på matvare etter matvare med et ensidig svart/hvitt fokus og stempling som bra eller dårlig. Som til og med drev meg så langt at jeg i perioder spiste pulver i stedet for mat.

Ingen matvare i Norge i dag får mer oppmerksomhet enn laksen.

Så hva er det med laksen? Hvorfor har laksen så mange uvenner? Eller mer presist, det høres ut som om laksen har mange uvenner, fordi de snakker med så sinte stemmer.

Jeg var selv der, at jeg fant det politisk korrekt å definere oppdrettsfisk som lite bærekraftig. Jeg lyttet til alle skrekkhistoriene i konglomeratet av påståtte faktaopplysninger og tok ikke fem øre for å videreformidle myter. Jeg lagde meg ett stort og bærende privat matprinsipp; oppdrettsfisk spiser jeg ikke fordi den inneholder uønskede stoffer, fordi det er en kunstig matproduksjon, og vi har så mye annet vi kan spise med tilsynelatende større bærekraft, tenkte jeg og fortsatte å spise kjøttdeig, biff, villfisk, pølser, kylling og viltkjøtt.

Jeg valgte bort laksen, men lot gladelig både biff og kylling passere min kritiske gane. Jeg levde som media lærte meg om laks, inntil jeg begynte å jobbe med matforskning. Inntil jeg fikk mer kunnskap, leste flere rapporter, og fikk innsyn i den enorme kunnskapsproduksjonen som laksen er gjenstand for. Og inntil jeg fikk besøke matprodusentene.

Da ble jeg enda mer betenkt. Fordi jeg oppdaget at jeg hadde latt meg forlede av kunnskapsløshet eller enda verre; et hav av udokumenterte påstander som jeg selv forfektet som sannheter.

Det alle rapporter og forskning dokumenterer er at det står bra til med maten i Norge. All mat, faktisk! Visste du at vi ikke har problemer med plantevernmidler i maten? Verken det vi dyrker på land eller i havet. Visste du at maten vår er trygg? Visste du at all mat inneholder uønskede stoffer i små mengder, og at det samme gjelder for husene vi bor i, arbeidsplassene vi jobber ved og utemiljøet vi oppholder oss i?

Visste du at matproduksjonen i Norge bruker minst antibiotika i hele verden og at mindre enn 1 prosent av de 1,2 millioner tonnene laks vi produserer årlig er behandlet med antibiotika. Det er for meg ufattelig at vi fortsatt har undersøkelser som viser at over halvparten av innbyggerne i Norge tror laksen inneholder antibiotikarester.

Laksenæringa i Norge er relativt sett ung, og ja den tjener gode penger. Vi er i verdensklasse teknologisk, så vi slipper å spise oppdrettsfisk dyrket i skittent vann eller i enkle hull i bakken. Laksenæringa innser at det er utfordringer rundt noen produksjonsforhold, men det er mer enn festtaler å hevde at de faktisk jobber ræva av seg for å løse disse utfordringene. Det er nemlig en dokumentert sannhet.

Det har aldri vært forbudt i Norge å drive lønnsom business, og må du putte milliarder i potten for å gjøre businessen lønnsom, gjør du det. Akkurat det havbruksnæringa nå gjør, de investerer tungt i forskning, innovasjon og utvikling blant annet for å løse luseproblemet og gjøre produksjonen rømmingssikker. Fordi det er smart, verdifullt, bærekraftig og lønnsomt.

Uansett hvordan vi snur og vender på det, uansett hva vi mener om det meste om matproduksjon i Norge generelt og laks spesielt, så finnes det en felles konklusjon;
Laks er sunt og laks er godt.

Det er ikke mulig å tukle mer med det gjennomdokumenterte faktum at oppdrettsfisk og villfisk generelt er sunn og god mat. Og vi skylder vår egen helse å reflektere over at vi faktisk trenger mat for å leve.

Så om du ikke spiser laks, hva spiser du i stedet?