Kommentaren: Er du en tørrsnapper?

Er du en tørrsnapper?

Å snakke med ungdommen er (nesten) alltid oppløftende. Den største utfordringen er å få ungdommen til å ville snakke med deg. Hjemme hos oss gikk det aller best da vi nylig snakket om noe av det viktigste i livet: snapchat!

Vanligvis starter middagen hjemme hos oss med en lettere amper stemning. De over førti ber de under 17 om å legge bort telefonen og i alle fall late som de er interessert i en dialog om dagens hendelser. Denne gangen slo jeg om taktikken. Jeg og vår eldste sønn var alene hjemme, stemningen var god og det var liten grunn til å gjøre ettermiddagen trist og streng.

- La oss gjøre et eksperiment, sa jeg. Legg mobilen opp på bordet så ser vi hvor mange snap du får mens du spiser en pannekake.

- Gjennomsnittet er åtte, sa sønnen på 16 mens han trykket i seg siste bit av pannekaka. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet var hvor mange en ung mann fikk på en dag. Responsen var litt nølende, men landet på "opptil 500"! Mens jeg fordøyde tallet og pannekaken uten å motta så mye som et spor av snapchat-meldinger fulgte ungdommen opp med knusende kritikk av farens snapp-kompetanse:

- Det er ikke for å være kjip, men du er skikkelig dårlig på snapp pappa. Du sender jo bare sånne masse-snapp til alle på lista di. Det er skikkelig upersonlig og uhøflig, sa ungdommen. Dette var nådeløs kritikk. Her har jeg brukt 16 år på å fortelle ungdommene våre hva som er rett og galt, høflig og uhøflig, men aldri reflektert over at min opptreden i sosial medier kunne være uhøflig sett fra en tenåring.

Sønnen hadde servert faren sin to-tre raske svingsslag og gjorde nå klar for uppercut'en.

- Dessuten er du en tørrsnapper, sa han.

Jeg har vært mye rart i mitt liv, men aldri en tørrsnapper. Det ble raskt avklart at en tørrsnapper var en som bare sender bilde uten tekst. Sønn nr 2 kom her inn i pannekakemåltidet og forsterket budskapet om at faren var "fullstendig talentløs" i det mobilen min lyste opp. Jeg hadde mottatt en snapp fra en god venn!

- Du må åpne den med en gang, sa ungdommen som hjalp meg med å sveipe opp meldingen. Kompisen borti gata hadde sendt bilde av sitt siste prosjekt; en ny trapp!

– Jeg gidder ikke svare på denne. Og hva skulle jeg i så fall svare med? Ville en passende respons på et bilde av en trapp være en halvspist pannekake eller et bilde av meg der jeg ser bort og du bare ser øret mitt, sa jeg i et forsøk på å være morsom.

- Du må svare med en gang ellers er du frekk, sa ungdommen. Jeg nølte og lurte på om ikke det kom til å bli sinnsykt slitsomt om alle meldinger måtte besvares frem og tilbake i det uendelige med stadig mer meningsløst bilde.

- Det er jo det som er meningen, sa 12-åringen mens hans svarte på vegne av sin far med et bilde av et melkeglass, syltetøy, pannekake og farens dobbelthake ledsaget av "godt jobbet".

Jeg var i alle fall ikke en tørrsnapper!