Kommentar: En tid for grå svaner og blanke ark

Tid er en relativ størrelse. Hver eneste uke skjer det samme; søndagen flyter tiden bedagelig avgårde, før den kaster seg ut over mandagsstupet som en vill foss. Og selv om jeg liker å være produktiv og effektiv, er søndagstiden uvurderlig. Den gir nemlig rom til å tenke litt langsommere – langs litt lengre linjer.
 
Man kan for eksempel tenke på hvordan nettopp tid oppfører seg forskjellig for ulike livsformer. Mens noen bakterier lever sitt liv til fulle i løpet av noen timer, tror man at grønlandshvalen kan bli opptil 250 år gammel. Begge ytterpunktene er problematiske å forholde seg til for oss mennesker.
 
Selv den eldste, nålevende grønlandshvalen var neppe påtenkt da europeerne i 1697 oppdaget at det fantes sorte svaner i Australia. En sjokkerende erkjennelse, som over tre hundre år senere skulle gi opphavet til Nassim Talebs bestselger ”The Black Swan”. Boken gjorde teorien om den sorte svane allment kjent. En teori anvendt i risikovurdering som fokuserer på uforutsette enkelthendelser med betydelige konsekvenser. Slik som at sorte svaner faktisk eksisterer.
 
Sorte svaner er én ting. Sangsvanene vi finner her nord, kler seg i hvitt. I overført betydning kan man tenke på de hvite svanene som hendelser som ikke kommer som en overraskelse. Konsekvensene kan likevel være betydelige og kaste om kull planer lagt i relativt lange, menneskelige tidsperspektiver.
 
Klimaendringer er for meg en hvit svane. Lave oljepriser en annen. Ingen av dem er uforutsette, men begge skjuler betydelige konsekvenser for samfunn og næringsliv mellom fjærene. Det er i møtet mellom disse svanene at det tetter seg til og nye artsfrender i ulike nyanser av grå oppstår. Også her i nord.
 
I løpet av ett år har disse svanene ført både Norge og nordnorske fremtidsbilder over i en annen fase. Som nasjon har vi gått fra særstilling til omstilling i et tempo få kunne forutse.

Mulighetsrommet har forskjøvet seg fra petroleumsdominans til summen av flere næringer. Definisjonsmakten for hva Norge kan være i framtiden har blitt bredere – med rom for flere røster.
 
Og Nord-Norge har fått en stadig mer sentral posisjon når utfordringene nå skal skifte ham og bli til nye muligheter.
 
26. januar ble Global Opportunity Report 2016 lagt fram for sentrale, norske endringsagenter fra offentlig og privat sektor. Her samarbeider DNV GL, FNs Global Impact og tenketanken Monday Morning om å sette fingeren på de største globale risikoene vi som verdenssamfunn står overfor – og hvilke løsningsrom hver og en av dem representerer.
 
Hovedbudskapet i Global Opportunity Report er at i hver eneste utfordring ligger det også en mulighet. For både samfunn og næringsliv. Interessant nok er det også slik at det er næringslivet som står fram som den viktigste endringsagenten. Både i egnes og andres øyne. 
 
Jeg håper at denne tankegangen får ytterligere fotfeste i nordnorsk næringsliv i tiden framover. Flere av de globale risikoene presentert av Global Opportunity Report, kan nemlig utløse store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge.
 
Ett eksempel er videre utvikling av de havbaserte næringene i nord. Havet er vårt største fortrinn – kysten den viktigste faktoren for å raffinere tusen år med kunnskap og innovasjonskraft.
 
I Global Opportunity Report 2016 trekkes blant annet tap av marint artsmangfold og global matmangel fram som globale risikoer. Her kan havbaserte næringer i nord gjennom bransjeoverskridende samarbeid og innovasjon utvikle løsninger i de tilknyttede løsningsrommene.
 
Hva med å omsider legge kraft og kapital bak tanken om integrert oppdrett, der laks, tare og blåskjell lever i skjønn og produktiv forening? Her kan kunnskapen om økosystemenes struktur og funksjon skape nye og bærekraftige løsninger i møte med teknologi.
 
Et annet spennende løsningsrom finnes innenfor "smart oceans", hvor koordinering og sammenkobling av ulike typer overvåkings- og sensorteknologi kan gjøre nordnorske kunnskaps- og teknologimiljøer til pionerer i havrommet. Såpass bør vi vel ta mål av oss å være?
 
Slik jeg ser det, gir utfordringene i kjølvannet av omstillingen vi er inne i, store muligheter for nytenking. Særlig her i nord.
 
Samtidig er det en realitet at å utnytte slike muligheter er krevende. For å omgjøre utfordringer til muligheter må man først endre måten man tenker på.
 
Endringer kan være frustrerende. Det er skremmende å kaste om kull tankemåter og strategier man har forholdt seg til lenge – i en menneskelig tidsanskuelse. Samtidig er det absolutt nødvendig å tilpasse kursen etter kartet.
 
Og nå er framtidskartet endret. Grå svaner har tegnet opp nye øyer av utfordringer langs den nordnorske kystlinjen – som gir muligheter for de som har evne til radikal nytenking og omstilling.
 
Nord-Norge har så langt kommet relativt godt ut av omstillingen landet er inne i, nettopp fordi vi har flere bein å stå på. At vi ikke er avhengig av én næring, men summen av flere, er nå et fortrinn vi bør utnytte til fulle.
 
Tiden har kommet for å tenke stort i nord.  Som landsdel er vi nå i en unik posisjon til å gjøre ambisiøse veivalg - og til å innta en aktiv rolle som global endringsagent. Vi har kunnskapen og teknologien som kreves for å utvikle nye løsninger som verden trenger. Da må vi imidlertid løfte blikket og ser vår rolle i et globalt perspektiv.
 
Start med å se hvilke muligheter de globale utfordringene gir din virksomhet og Nord-Norge som landsdel. Orienter deg etter det reviderte framtidskartet og tegn opp kursen. For der framme venter markedsmuligheter for den som har mot til å navigere mellom grå svaner og blanke ark.