Klart Svalbard-svar fra UD: Går ikke i dialog med Russland om norsk territorium

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov valgte å bruke 100-årsdagen for signering av Svalbardtraktaten til å komme med sterk kritikk av hvordan Norge håndterer sin suverenitet på øygruppen.

Lavrov ber blant annet om et møte med norske myndigheter for å diskutere «Svalbard-problemer».

Det er uaktuelt, sier statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet.

– Vi kommer ikke til å ha bilaterale konsultasjoner med Russland om Svalbard, sier Halvorsen.

Mener kritikken er kjent

Lavrov skrev i sitt brev at Russland ser behovet for å minne om at Norge skal opprettholde «lik fri tilgang» til øygruppen, og muligheter til å drive økonomisk virksomhet på samme vilkår, slik det er nedfelt i Svalbardtraktaten.

Russland er spesielt bekymret for det de mener er begrensningene som er pålagt bruk av russiske helikoptre, ulovligheten i opprettelsen av fiskevernsonen og kunstige utvidelser av naturvernsoner for å begrense økonomisk aktivitet, heter det i meldingen. Russland har i dag en helikopterbase på Kapp Heer i tilknytning til gruvesamfunnet i Barentsburg.

Russland er også bekymret for det man ser på som deportasjonsprosedyrer som er målrettet mot russiske statsborgere fra Longyearbyen.

Statssekretær Halvorsen karakteriserer innholdet i brevet som utenriksminister Lavrov sendte sin norske kollega Ine Eriksen Søreide som gammelt nytt.

– Dette er kjente russiske standpunkt som har vært kommunisert jevnlig og svart ut fra relevante norske myndigheter. Det er ingenting nytt i Lavrovs brev. Vi svarer på henvendelser fra russiske aktører som har interesser på Svalbard, enten det er russiske borgere eller russiske selskaper. Men det er ikke slik at Norge konsulterer om sin myndighetsutøvelse på noen del av norsk territorium, sier Halvorsen.

– Hvordan vil du vurdere forholdet mellom Norge og Russland i dag?

– Det er i all hovedsak velfungerende, ryddig og forutsigbart. Det fungerer godt når det gjelder det praktiske arbeidet knyttet til fiskerier, atomsikkerhet, miljø og økonomisk utvikling. Det er tett politisk kontakt på ulike nivåer. Vi har hatt en lang serie møter gjennom 2019 mellom statsministeren og presidenten, mellom utenriksministrene og mellom andre statsråder, i tillegg til regelmessige politiske konsultasjoner. Folk til folk-samarbeidet fortsetter å fungere. Så forholdet mellom Norge og Russland er ryddig, konstruktivt og avklart, svarer Halvorsen.

Problemsaker

Like fullt, det bilaterale forholdet mellom de to landene er påvirket av den geopolitiske situasjonen, der flere store problemer mellom Russland og Vesten har lagt en demper på politisk samarbeid.

Halvorsen mener at hovedansvaret for at forholdet mellom Vesten og Russland skal bli bra igjen ligger på russisk side.

– Problemsakene i de norsk-russiske forholdet og de tingene vi er grunnleggende uenige om, er ikke i det bilaterale forholdet primært. Men problemsakene er respekten for folkeretten, den ulovlige russiske anneksjonen av Krim og den pågående destabiliseringen i Øst-Ukraina. Dette får konsekvenser for Russlands forhold til hele Vesten, som jo Norge er en del av, sier Halvorsen, og legger til:

– Det er Russland, som gjennom sitt handlingsmønster og sin opptreden i internasjonal politikk og overfor sine naboland, som har skapt denne situasjonen som vi nå står oppe i, sier Halvorsen.