Klarer Arktis å komme tilbake når utfordringer oppstår?

Torsdag morgen ble foreløpige resultater fra den årlige Business Index North-rapporten presentert under High North Dialogue in Bodø.

Business Index North måler, analyserer og sammeligner graden av bærekraftig utvikling i 14 regioner i europeiske Arktis og omfatter per i dag Norge, Sverige, Finland og Russland. Indeksen skal også utvides til å omfatte Island, Canada og USA.

Det arktiske motstandskraft-paradokset

Temaet for årets rapport er motstandskraft. Har Arktis motstandsdyktighet? Har Arktis kapasitet til å komme tilbake etter å ha møtt utfordringer? Hva er rett politikk?

– Vi observerer en veldig sterk vekst i næringslivet i Arktis. Samtidig ser vi ikke noen befolkningsvekst i Arktis som svar på dette, og det er en stor bekymring, sier førsteamanuensis Erlend Bullvåg.

Tendensen observeres i hele Arktis og forfatterne av BIN-rapporten kaller dette for «Det arktiske motstandskraft-paradokset». Utviklingen skaper stor forskjell mellom sør og nord når det kommer til jobbskaping og vil over tid bidra til å gjøre Arktis mindre attraktivt.

Finnes det noen medisin?

I paneldebatten diskuterte deltakerne virkemidler og løsninger på dette paradokset.

Debattleder Bjørn Olsen, professor ved Handelshøyskolen på Nord universitet, spurte panelet: «Det ser ikke ut til at den gamle politiske medisinen har resultert i en kur. Hvilken ny medisin kan man foreskrive?»

– Medisinen vi bør foreskrive bør være langsiktige investeringer i å bygge konkurransedyktige byer i Arktis. Hvis vi ikke gjør det, flytter folk ut av regionen – og den mest verdifulle ressursen vi har er folkene som bor der. Vi må investere i infrastruktur og investere spesielt i kunnskap og universiteter, sånn at Arktis er konkurransedyktig på det som driver frem økonomisk vekst, nemlig kunnskapsbaserte industrier, sa stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap), som også er medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Anders Oskal, generalsekretær i den internasjonale reindriftsorganisasjonen og administrerende direktør i det internasjonale reindriftssenteret, sa at løsningene må være basert på urfolks premisser.

– Jeg tror det er en grunnleggende utfordring for ethvert samfunn å bruke sin egen kunnskap til å utvikle sine egne samfunn og fellesskap. Vi har en svært gammel kunnskapsbase og jeg mener at det bør være en del av grunnlaget for å bygge opp vår fremtidige motstandskraft. En del av den arven har gått tapt på grunn av assimilering, men vi trenger å se fremover og det finnes muligheter. Et eksempel er matproduksjon. Vi har svært særegne matressurser i nord. Institusjonsbygging er også viktig, og å bygge kapasitet i urfolkssamfunn. Vi vil gjerne ha aktive lokalsamfunn og kunnskapsbygging for våre unge, sa Oskal.

Den komplette Business Index North-rapporten, nummer fem i rekken, vil bli tilgjengelig senere i år.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.