Kartlegger endringer i Barentshavet

Hvert år drar forskere på klimatokt i Barentshavet. Målet er å kartlegge endringer i polhavet, og finne ut hva dette betyr for dyrelivet. Konsekvensene av et stadig varmere hav er store, men ikke nødvendigvis negative.

- Det ser bra ut i havet, og for varmekjære arter som torsken, er oppvarmingen av Barentshavet en god ting. Mens for andre arter som er avhengig av is og kaldt vann, er det verre, sier forsker og prosjektleder Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet og Strategic Initiative – The Arctic Ocean Ecosystem (SI_ARCTIC).


Forstå klimaendringer

SI_ARCTIC er et femårig initiativ fra Havforskningsinstituttet, hvor forskere henter inn data for å kunne forstå endringer i Polhavet.  

- Det er ikke tvil om at varmen i Barentshavet også er naturlig. De menneskeskapte klimaendringene går sakte men sikkert, men vi ser hele tiden de naturlige svingningene. Det går også opp og ned fra år til år, sier Ingvaldsen.

Isforholdene i Barentshavet er omtrent de samme nå som foregående år, med unntak av 2014.

- Vi var ganske spent i år, for i 2014 var det mye is i den nordlige delen av Barentshavet, sier Ingvaldsen, og legger til at årets tokt viser et polhav tilbake til «normalen».

- I 2014 var det mye is på grunn av mye vind. Dersom det er nordavind, blåser isen mot Barentshavet, sier Ingvaldsen.

Foruten områdene rundt Svalbard, var størstedelen av Barentshavet var fra 0,6 til 1,4°C varmere i 2015, når man sammenligner alle dyp med langtidsmiddel-verdien.
Hvem spiser hvem i Barentshavet?

Det er mer enn 200 fiskearter i Barentshavet, og gjennom økosystemtoktene i Barentshavet kartlegges også hvilke arter som spiser hvem.

- Vi vet hva torsk, hyse, lodde, sild, uer og blåkveite spiser. Hva andre arter spiser kjenner vi lite eller ingenting til, forteller forskningskoordinator Elena Eriksen for øko-tokten i Barentshavet.

Under årets økosystem-tokt ble fiskemager og isotoper fra plankton, fisk og bentiske organismer samlet inn for å studere næringsnettet i Barentshavet.
 

Første gang

- Næringsnett er et begrep som forteller hvordan ulike næringskjeder er vevd inn i hverandre. Og kartlegging gir oss mulighet til å beregne bestandenes og økosystemets bæreevne, sier Eriksen

På årets økosystem-tokt, som dekket et stort område vest for den norsk-russiske delelinja, har vi analysert totalt 3239 mager fra 53 fiskearter.

- Det er første gang i Havforskningsinstituttets historie at det gjennomføres en så omfattende innsamling og kartlegging av det som skjer i næringsnettet, sier Eriksen.

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.

- Våre russiske kolleger har lang erfaring med diettanalyser. Derfor spilte de en viktig rolle om bord, sier Eriksen.

 

Fakta om Barentshavet:

Størrelse: 1,4 millioner km² (ca. 4 ganger så stort som Norge)

Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter

Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke

Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet

En av de største sjøfuglkonsentrasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.

Russisk navn: Barentsevo More

Kilde: Havforskningsinstituttet