Kåre Willoch: -Alltid risiko for å forskreve seg

-Det er behov for å bruke den norske marinen både i sørlige og nordlige farvann, mener tidligere statsminister Kåre Willoch. Her er KNM Valkyrien ved kai i København. (Foto: Flapane, Wikimedia commons).
-Hvis Stein Ørnhøi og hans partifeller vil styrke forsvarsbudsjettene, så er jo det, med et svakt uttrykk, svært interessant, sier Kåre Willoch, og viser til Ørnhøis beklagelser over flytting av forsvarsbaser i Norge.

-Hvis Stein Ørnhøi og hans partifeller vil styrke forsvarsbudsjettene, så er jo det, med et svakt uttrykk, svært interessant, sier Kåre Willoch, og viser til Ørnhøis beklagelser over flytting av forsvarsbaser i Norge.

I et intervju med High North News for kort tid siden sa SVs tidligere Stortingsrepresentant, Stein Ørnhøi, at nedleggelse av Olavsvern i Tromsø og flytting av kampflybasen fra Bodø til Ørlandet er «vanvittig» og «absurd».

-Svært interessant!

Tidligere statsminister Kåre Willoch fra Høyre parerer: -Når det gjelder alle disse sakene, så ville det selvsagt være en fordel med flere baser enn det vi nå har. Men det koster masse penger, og hvis Ørnhøi og hans partifeller vil være med og styrke forsvarsbudsjettene, så er det svært interessant, for å uttrykke det svakt, sier Willoch.

Likevel er Kåre Willoch er enig med sin «gode fiende», Ørnhøi, i at Norge kan stå overfor store utfordringer i nordområdene.

Bevare alliansen

-Det betyr imidlertid ikke at vi skal legge mindre vekt på andre hensyn, som å bevare den alliansen vi er med i. Utfordringene i nord er ikke bare knyttet til militær makt, men også i betydelig grad til miljøhensyn, sikkerhet for kysten mot forurensning.

For Norge blir det avgjørende å sørge at skipstrafikken går så langt ut som mulig, sier den gamle Høyrehøvdingen til High North News.

Tid til å våkne

-Hvis det er slik at utfordringene i nord er store, og blir større, burde ikke da de få forsvarsbasene vi har tatt oss råd til ligge i nord i stedet for i sør?

-Den problemstillingen blir for enkel, synes jeg. Ved et eventuelt angrep er det viktig at man også får tid til «å våkne» og bli stand til å forsvare seg. Hvis alle anleggene skal ligge nærmest mulig der man antar at trusselen kommer fra, vil man også øke risikoen for at disse blir tatt ut raskt.

-Norges marine seiler i varmt vann, sier Stein Ørnhøi, og nå skal vi også sende tropper til Irak og Afghanistan. Viser ikke historien at slike «out of area»-operasjoner skaper flere problemer enn de løser?

 Alltid risiko

-Det er ikke en generell regel, vil jeg si, men det er selvsagt alltid en risiko for det. Det er ikke alltid slik at krigshandlinger langt sør er kritisk i seg selv, for Norge, og selv om det vil være viktig med militær tilstedeværelse i nord, så er det avgjørende viktig at vi også opprettholder og styrker alliansen vi er med i.

-Med risiko for at man forskrever seg?

-Det er det også alltid en risiko for, ikke minst fordi dette jo også handler om de totale bevilgninger til forsvaret. Og med tanke på Stein Ørnhøis klager over flytting av baser sørover, så må jeg jo si at det ikke alltid har vært tilfelle at hans parti har støttet større forsvarsbevilgninger, sier Willoch.

Helt naturlig

Når det kommer til Kinas og Russlands store interesse for nordområdene, og seilingsleden gjennom Nordøstpassasjen, så sier Willoch – som Ørnhøi – at den er helt naturlig.

-Selv om Ørnhøi nok bruker journalistisk morsomme overdrivelser, som at Hammerfest skal bli et nytt Singapore, så hersker det liten tvil om at den økte trafikken vi vil få langs Norge kan gi nye og store muligheter for mange steder langs kysten.

Ørnhøi overdriver

Hvis dette blir en hovedferdselsåre for skipstrafikken til Asia, så vil det representere styre utfordringer, sikkerhetsmessig, og store muligheter.

Willoch synes at Ørnhøi overdriver også når han karakteriserer enkelte vestlige lederens analyser av Russland som «tanketom» og «håpløs». Men han medgir at det er nyttig å sette seg inn i hvordan verden ser ut fra Russlands side også.

-Uttrykk som tanketom og håpløs er altfor sterke, det må jeg si. Og jeg deler heller ikke hans analyse om at Russland aldri har truet, eller truer, vestlige land.

Russisk ekspansjon

Russisk historie viser en kontinuerlig ekspansjon vestover siden 1500-tallet, og man har tatt både Finland og Baltikum – for eksempel. Det er da ikke rart at man har fryktet en videre ekspansjon, selv om enkelte hevder at dette har russerne gjort for å beskytte seg selv.

Poenget med forsvarspolitikk er at man plikter å være oppmerksom på det som KAN skje. Det er alltid en risiko for at konflikter sprer seg, og selv om jeg er enig i at det ikke finnes noen beviser for evig russisk ekspansjon, så må man være forberedt på at det kan skje.

NATO har interesser

-NATO bør ikke engasjere seg i nordområdene, har Russlands utenriksminister Sergei Lavrov sagt. Stein Ørnhøi var for så vidt enig, men mente også at det har ikke Lavrov noe med.

-Det er jo, som jeg har sagt, helt naturlig at russerne oppfatter nordområdene som svært viktige, og at Lavrov ikke har noe med hva som skjer der er kanskje å ta noe i. NATO har medlemsland som tildels ligger, og som har interesser i, nordområdene, så at alliansen ikke skulle bry seg om hva som skjer der er for mye forlangt.

Avstand ingen hindring

Men nærvær av militære styrker er en annen sak, og det må selvsagt vurderes fra tilfelle til tilfelle.

-Noen vil hevde at frykten for Russland stiger proporsjonalt med avstanden til russergrensen?

-Jeg tror det også er et litt for enkelt resonnement. For USA er det vel slik at atomvåpenfrykten som er sterkest i en slik sammenheng. Moderne teknologisk krigføring gjør jo at avstand ikke lenger er en forsikring. Slikt vil jo også bidra til den frykt man måtte føle, sier Kåre Willoch. 


Kåre Willoch. (Foto Vegard Ottervig, Wikimedia commons.)
Kåre Willoch. (Foto Vegard Ottervig, Wikimedia commons.)

Nøkkelord