Isbjørnen på Svalbard kan sabotere overvåking av skipfart i polhavet
- Signalstasjonen er utviklet for iskalde forhold og er driftet på batteri, vindenergi og solceller. Men slik vi ser det, så er isbjørnen den største utfordringen, sier fungerende sjøsikkerhetsdirektør Trond Langemyr i Kystverket
Han mener problemet ligger i at isbjørnen kan fatte interesse for prototypen, en landbasert målestasjon som automatisk skal identifisere skip utenfor Svalbard.
- Problemet er at basestasjonen er ganske lav, og vi er redd isbjørnen skal rive den ned. Det er store dyr, sier Langemyr.
Signalstasjonen blir en del av AIS-nettverket i Norge. Systemet er innført av FNs sjøfarts-organisasjon IMO for å forbedre sikkerhet og trafikkovervåking, og mottar signaler som viser fartøyets posisjon, kurs og fart, samt data om fartøyets identitet.
I da overvåkes skipstrafikken utenfor Svalbard ved hjelp av satellittbasert AIS, men i følge Kystverket er ikke dette bra nok for at sjøtrafikksentralen i Vardø skal kunne følge skipstrafikken kontinuerlig.
- Det er stor økning i antall cruiseskip rundt øygruppen, og ved hjelp av denne typen overvåkning, vil vi raskere kunne oppdage farlige situasjoner og komme til unnsetning, sier Langemyr.
Han forteller at Norges to AIS-satellitter, AISSat-1 og AISSat-2, passerer Svalbard med 90 minutters intervaller og gir trafikkinformasjon i en periode på fem til ti minutter, mens det landbaserte signalsystemet som skal testes ut, vil kunne gi oppdaterte data over skipsbevegelser hvert 10. sekund.
Sikrer seg for økt trafikk
Issmelting, et mer tilgjengelig polhav, lønnsomme containerskip og økt trafikk fra Asia er flere av grunnene til et ønske om en bedret overvåkning.
- Når det begynner å bli lønnsomt å seile fra Asia vil det helt klart bli flere potensielle grunnstøtinger og eksplosjoner, sier Langemyr.
Det handler om å være i forkant, og Sjøsikkerhetsanalysen gjort av Kystverket i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har vært grunnlag for fremtidens sjøsikkerhet i norske farvann og den nye signalstasjonen.
- Dette vil bli den korteste ruten når isen smelter i Polhavet og trafikken vil øke betydelig i øde områder med dårlig kommunikasjon. Og når det blir mulig å heller reise gjennom Framstredet, enn nord om Novaja Semja, så vil Svalbard bli smørøyet for overvåkning, sier Langemyr.
Vil vekke oppsikt
I 2015 ble det registrert over 600 lospliktige seilaser på Svalbard, av disse var nærmere 230 passasjer- og cruiseskip og rundt 180 lasteskip. Etter testperioden skal prototypen som kan overvåke denne trafikken settes i produksjon.
-Basestasjonen er utstyrt med 20 batteripakker på totalt 3330 amperetimer. Det kan drifte både AIS basestasjonen og satellittkommunikasjon i seks måneder uten strømtilførsel, sier Langemyr.
Når et batteri er utladet vil strømmen automatisk koble seg opp til neste batteri, noe som ifølge Langemyr er avgjørende for stasjoner i øde områder.
-Det er planer om å etablere flere landbaserte basestasjoner hvor tilgang til strøm og kommunikasjon er en utfordring. Så nå får vi vente og se hvordan det går, sier Langemyr, som tror basestasjonen vil vekke oppsikt i andre land.
– USA, Canada og Russland vil nok se med interesse på resultatene, for å se om de kan benytte løsningene, sier sjøsikkerhetsdirektøren.
Fakta om AIS prototype
- Kan driftes i seks måneder uten strømtilførsel til solcelle eller vindgenerator.
- Registrerer skipsbevegelser opptil 60 nautiske mil.
- Utstyrt med tre solcellepaneler (mot øst, sør og vest) for optimal utnyttelse av solens bane, og totalt 20 batteripakker.
- Overflødig strøm kan brukes til å varme opp og beskytte batteriene mot kulde.