Isbjørnen er kommet for å bli

Tre ganger forsøkte myndighetene å jage bort isbjørnen som i romjulen vandret tett på befolkningen i Longyearbyen.

Da den samme isbjørnen dukket opp for fjerde gang på få dager like utenfor bebyggelsen i Longyearbyen, tok Sysselmannen affære. Den sju år gamle hannbjørnen ble avlivet fire timer inn i det nye året 1. januar 2020.

Vil bli mer kontakt

Det er mer isbjørn på Svalbard i dag enn for noen tiår siden. Samtidig har mangelen på sjøis gjort at dyrene oppholder seg mer på land.

Spesielt på øya Vestspitsbergen i øygruppen, samme sted som bosettingen Longyearbyen er lokalisert, er det en øke i antall isbjørn, opplyser Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt. Han spår stadig mer isbjørnkontakt for mennesker i årene som kommer.

– Vi har gode data på at det i dag er en god del mer isbjørn på vestsiden av Spitsbergen enn tidligere. Bjørnen bruker også mer tid på land enn tidligere. Derfor har det vært flere episoder med møter mellom mennesker og bjørn de siste årene. Denne utviklingen vil trolig fortsette, og vi vil se heller mer enn mindre møter mellom bjørn og mennesker, sier Aars til High North News.

Det er flere årsaker til dette, forteller isbjørnforskeren. En viktig faktor er at isbjørnen ble fredet i norsk Arktis i 1973, og at stammen har brukt noen tiår på å komme seg opp på et høyere nivå.

Men mangelen på sjøis grunnet varmere klima tvinger også dyrene opp på land. Og på land har isbjørnen lært at det ofte finnes mat der mennesker ferdes. Innbrudd i hytter er et økende problem.

– Etter 1973 har det vært veldig mye enklere å være isbjørn på Svalbard, men det tok noen tiår før de kom tilbake til områdene den hadde vært tidligere. Nå ser vi at bjørnen kommer tilbake til områdene der det var vanskelig å overleve under jakt. Men i tillegg ser vi at bjørnen bruker mer tid på land på grunn av mindre sjøis. Det øker også sjansen for trefninger, sier Aars og legger til:

– Det er trolig like mye, eller flere, isbjørn rundt Svalbard i dag som for 10 til 20 år siden, selv om isforholdene er dårligere, sier Aars.

Seniorrådgiver Dag Vongraven ved Norsk Polarinstitutt sier som sin kollega Aars at det i tiden framover vil bli flere konflikter mellom isbjørn og mennesker.

– Isbjørn foretrekker selspekk, men det blir vanskeligere å få tak i sel når havisen forsvinner, så de må derfor ofte finne mat på andre måter. Resultatet kan bli at de oppsøker bosetninger på jakt etter mat, sier Vongraven til egne nettsider.

Jages vekk med helikopter

Sysselmannen opplyser at isbjørnen som ble felt 1. januar var forsøkt jaget bort fra bosettingen i Longyearbyen ved flere tilfeller, også tidligere år.

Normalt skjer dette ved hjelp av helikopter og snøskuter. Gustav Busch Arntsen jobber som naturforvalter i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen og forklarer hvordan en slik operasjon foregår:

– Vi har ikke veier som vi kan kjøre på. Dermed skjer en slik bortjaging av isbjørn med helikopter eller snøskuter, eller begge deler. Vårt hovedmål er å geleide isbjørnen bort. Vi passer på at isbjørnen ikke blir for varm eller på andre måter belastet, og dermed skadet. Vi forsøker å ta vare dyrets helse. Dette er godt isolerte dyr og de kan bli varme om de springer lenge, sier Arntsen.

Han understreker at han ikke var involvert i avlivningen av isbjørnen 1. januar og ikke kjenner detaljene i den operasjonen. Men sysselmann Kjerstin Askholt opplyser til egne nettsider at «bjørnen viste en helt spesiell adferd og således utgjøre en fare for folk i byen».

– Vi har gjort mange forsøk på å løse situasjonen på andre måter enn å avlive bjørnen, men uten å lykkes og uten at bjørnen har respondert som vi ønsket. I en tid på året hvor det er nattemørkt hele døgnet har vi har svært dårlig oversikt. Vi har ikke mannskapsressurser til å passe på befolkingen 24 timer i døgnet framover, påpeker sysselmannen, som understreker at fellingen ble gjort med støtte i både regelverk og egen isbjørninstruks.

Øy-bjørn og is-bjørn

De fleste isbjørnene lever i iskanten og jakter sel og andre dyr der. Deretter vandrer binnene tilbake til øyene på Svalbard for å gå i hi. Men rundt 300 isbjørner lever på Svalbard året rundt og drar aldri fra øyene. Den type isbjørn som oppholder seg på øyene, er naturlig nok mer utsatt for å treffe mennesker, sier isbjørnforsker Aars.

– Dette er ikke ulike raser, alt er isbjørn. Men vi tror at man blir født som øy-bjørn. Vi har data fra opptil flere generasjoner med genetikk og fra satellitt-halsbånd som viser at man blir født inn i familier som da er øy-bjørner og ikke forlater øygruppen.

– Hvorfor vil det bli flere møter mellom bjørn og mennesker i framtiden?

– Fordi de isbjørnene som er lokale på vestkysten, får fram unger. Og ungene bli i fjordene. Vi vet ikke om forholdene vil bli verre og at denne trenden vil snu. Men vi antar at bjørnene vil bruke mer tid på land enn på isen, siden det nå er mindre is på Svalbard enn tidligere.

– Hva betyr dette for mennesker som bor på Svalbard?

– Dersom man er i Longyearbyen, vil man ikke oppleve dette så tett. Av og til vil det komme bjørn til byen, men det største problemet er innbrudd i hytter. Dette er et større problem nå enn tidligere. Bjørnen vet at det kan være mat i hyttene, det har den erfart fra tidligere, og vet at det kan være en belønning å oppnå dersom man bryter seg inn – selv om man ikke finner mat. Derfor er det veldig viktig at det ikke blir oppbevart mat i hyttene, sier Aars.