Internatskolenes mørke fortid: – Vi må kjenne sannheten for å gå videre

I 2021 ble over 1300 umerkede graver oppdaget på grunnen til fire tidligere internatskoler i det vestlige Canada. En oppdagelse som sjokkerte nasjonen og avduket et mørkt kapittel i nordamerikansk historie.

Det startet på 1800-tallet og fortsatte gjennom store deler av 1900-tallet – hvor mer enn 150 000 barn fra hundrevis av urfolksamfunn i Canada ble tatt fra foreldrene med makt av regjeringen, og sendt til internatskoler.

I Alaska, USA, ble internatskolepolitikken innført i 1879 og røsket opp tusenvis av urfolksbarn fra sitt lokalsamfunn under mottoet "Drep indianderen, redd mennesket". I Canada var slagordet "Drep indianeren i barnet".

Det sier alt.

Målet var det samme: å fjerne innfødte i Alaska og Canada fra egne landområder og assimilere og kristne urfolksbarn, som gjerne endte opp som billig arbeidskraft for det hvite samfunnet.

På sommeren ble elevene lånt ut eller solgt, eller leid ut for å tjene som tjenere, hushjelp eller annet manuelt arbeid.

Mørk historie

– Det handler om kroner og ører. Det handler om jord og ressurser, sier Benjamin Jacuk, urfolksforsker på Alaska Native Heritage Center.

Han har forsket på internatskoler i rundt ti år og tilhører Kenaitze-stammen.

Under Arctic Encounter-konferansen i Alaska før påske tok han del i debatten om den mørke sannheten om nordamerikanske internatskoler.

En historie som er mer grusom enn noen fiksjonell skrekkhistorie, hvor kolonimakter siktet seg inn på urfolksbarn.

Siktet seg inn på barn

– De går alltid etter barna våre.

Sitatet tilhører Emily Edenshaw, president og administrerende direktør for Alaska Native Heritage Center, en ung mor som hjelper urfolk å legge generasjoner med smerte bak seg.

– Jeg har vært på denne reisen i fem år nå. Vi lever med etterdønningene av misbruket hver dag, sier Edenshaw, som ledet debatten.

Hun føler spesielt på konsekvensene etter at hun ble mor.

– Jeg har en fire år gammel jente og på Heritage-senteret har håndjern for barn på utstilling, sa Edenshaw og lot det være opp til publikum å forestille seg resten

Skolene var ofte militariserte og drevet av kirker.

Bort fra landområdene

Høvding Bill Erasmus (69) fra Yellowknives Dene First Nation i Canada var heldig som ikke ble sent på internatskole. Men mange av familiemedlemmene hans var ikke like heldige.

– Hele poenget var å fjerne folket vårt fra landområdene våre og det foregikk helt til 1990-tallet i området vårt, sier høvding Erasmus til High North News.

Kompensasjon

I årevis ble mishandling og drap av urfolksbarn på skoler holdt skjult.

Men i 2008, etter at tusenvis av overlevende etter internatskolene reiste søksmål, ga den kanadiske regjeringen en formell unnskyldning for sine handlinger og opprettet et kompensasjonsfond på 1,9 milliarder dollar, i tillegg til å etablere en Sannhets- og forsoningskommisjon.

Men det endrer ikke misbruket.

Siden de kanadiske skolene ble drevet av den katolske kirken ligger ansvaret hos paven. I fjor reiste pave Frans til Canada for å beklage de "katastrofale" virkningene av assimileringen.

– Han innrømmet at dette var folkemord. Og det var det som hendte oss. Vi var alle del av en folkemordshandling fra regjeringen vår, sier høvding Erasmus.

Discovery Doctrine

Nå blir historiene gitt videre til fremtidige generasjoner.

– Vi er nødt til å prate om det og forstå hva som skjedde, sier Dene-høvdingen og forklarer hvordan rasistisk politikk fortsatt eksisterer i dag.

På hvilken måte?

– Oppdagelseslæren (the Discovery Doctrine. Red. anm) for eksempel, sier Erasmus.

Oppdagelseslæren var en internasjonal lov fra 1823 som sa at oppdagelsen av territorium som ikke tidligere har vært kjent for europeere ga nasjonen som oppdaget det rett til territoriet før alle andre europeiske nasjoner og at denne retten kunne perfeksjoneres ved besittelse. 

Faktisk var det ikke før 30. mars i år, at Vatikanet formelt tok avstand fra doktrinen, etter tiår med krav fra urfolk om å oppheve den.

I en uttalelse gitt åtte måneder etter pavens botsreise til Canada, sier Vatikanet at handlingen bekreftet ytterligere kirkens "avvisning av koloniserende tankesett".

– Oppdagelseslæren var myndighetenes måte å kreve eierskap over alle landområder. Og det er veldig viktig å anerkjenne at det startet med å ta barna våre. Dette farger hvordan vi ser oss selv og hvordan andre ser oss, forklarer Benjamin Jacuk.

Tier-regelen

– I tillegg feirer både Canada og USA Discovery Day og Columbusdag. Her har de fantasert opp dette konseptet med å oppdage folk, og dagens lovgivning er basert på dette. Så bare hvis vi ikke blir oppdaget kan vi eie landområdene våre, sier høvdingen og rister på hodet.

Emily Edenshaw nevner i tillegg ti-student-regelen i Alaska.

I 1998, da oljeinntektene slutte å stige, besluttet den lovgivende forsamlingen i Alaska at skoler med mindre enn ti studenter skulle få store kutt i finansieringen. Dette førte i mange tilfeller til at skolen måtte stenges.

– Dette tvang foreldre til å flytte eller til sende barna på større internatskoler, sier Edenshaw.

Kun fransk og engelsk

Høvding Erasmus peker også på diskrimineringen av urfolksspråk i Canada, ettersom all kommunikasjon fra staten er basert på de to offisielle språkene fransk og engelsk.

– I retten kan du velge ett av disse to språkene, men ikke vårt språk. Alt blir oversatt til fransk eller engelsk.

Benjamin Jacuk legger til at det ikke nødvendigvis er ordlyden i lover og regler som er problemet, men hvordan de har blitt implementert.

Tapt identitet

Den systematiske og psykiske misbruket endret barnas identitet og endte noen ganger på de mest tragiske måter.

– Selvmordsraten blant urfolk er knyttet til mangelen av en spesifikk identitet. Hvis du ikke er knyttet til stammen din, hvorfor skal du være her i det hele tatt? sier Jacuk.

Gunn-Britt Retter, leder for Samerådets Arktis- og miljøavdeling, sier at samefolket i de nordiske landene opplevde den samme darwinismen.

– Det ble sagt at samene ikke var på samme utviklingsnivå som nordmenn og de ble derfor sendt til internatskoler for å bli fikset. Du begynner å se deg selv som mindre verdt enn andre. Det er et generasjonstraume, sier Retter.

Hun ser fram til å lære mer om urfolkshistorie i Norden når den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen publiserer sin rapport i sommer, etterfulgt av Sverige og Finland.

– Da vil vi få vite mer om hva som skjedde.

Mennesker?

Høvding Erasmus nikker anerkjennende til Retters historie.

– Det var en stor debatt om vi i det hele tatt var mennesker. De undersøkte oss på alle mulige måter for å finne ut at vi faktisk var det. Men med lavere status, poengterer han med smil.

Det synes uvirkelig i 2023.

På tide å forsones

Tk̓emlúps te Secwépemc and the Ministry of Transportation and Infrastructure have unveiled a new "Stop of Interest sign" to acknowledge the horrific impact the Kamloops Indian Residential School has had on several generations of Secwépemc children and families. (Photo: B.C. Ministry of Transportation and Infrastructure).

 

Gruppen sier at det er på tide å forsones. Men hvordan går man videre fra utslettelsen av et folk? Det starter med sannheten.

– For meg betyr forsoning å ta tilbake eierskap av landområdene og å bli anerkjent som selvstyrt, sier Benjamin Jacuk.

– Ja, når staten snakker om suverenitet for urfolk, da kan vi forsones, sier Bill Erasmus og er enig.

– Og forsoning handler ikke bare om gjenopprettelse, men å trives og vokse. I dag kjenner vi bare deler av sannheten. Den har blitt gjemt og glemt. For oss er det første steget mot forsoning å vite den fulle sannheten. Vi må vite hva vi trenger å leges fra, sier Jacuk. 

Mistet sine kjære

Edenshaw sier at det er på tide å normalisere forsoning og legge bak seg smerten fra kjære som aldri kom hjem.

–  I British Columbia vet vi om folk som døde på skolene og aldri kom hjem. Og de fant hundrevis av tegn på at barn ble begravd i umerkede graver. Hvorfor var gravene umerkede? Hva skjedde med dem? spør høvding Bill Erasmus,

Alle vet om noen som ikke kom tilbake.

– I de fleste familier er det navn som aldri blir sagt høyt. Det er for smertefullt, sier Benjamin Jacuk.

Derfor ønsker de å sette søkelyset på historien.

– Det er viktig å ta det fram i lyset og også anerkjenne de som kom tilbake og lurte på hvem de egentlig var. Det er vårt ansvar, sier en engasjert Benjamin Jacuk.

Ground zero

Internatskoleprakisen startet i Alaska i 1879, 12 år etter at USA kjøpte den arktiske staten fra Russland uten å rådføre seg med urbefolkningen.

Kanskje er det der forsoningen må starte.

– Alaska kan være ground zero for alt dette. Men ground zero kan også være stedet for forsoning for urfolk over hele verden, konkluderer Jacuk.

I 2015 konkluderte Sannhets- og forsoningskommisjonen i Canada at det som hadde funnet sted var et "kulturelt folkemord". Det identifiserte mer enn 3000 barn som døde av sykdom som følge av overbefolkning, underernæring og dårlige sanitærforhold eller som følge av misbruk eller etter rømningsforsøk.

De fleste skolene hadde egne gravplasser og noen ganger ble foreldrene aldri informert etter at et barn døde.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.