India inn i Nordområdene for å styrke seg globalt, sier politisk ekspert

Tidligere i år utga det ikke-arktiske landet India sin nye arktiske strategi. Ifølge strategien søker India å spille en konstruktiv rolle i Arktis gjennom å styrke sine vitenskapelige ressurser og ekspertise på forskning i Himalaya og polområdene. Landet ønsker også å bidra til å sikre at utvinning og bruk av ressurser i Arktis gjøres på en bærekraftig måte og i overensstemmelse med etablerte metoder for beste praksis som uttalt av f.eks. Arktisk råd etter hvert som området blir mer og mer tilgjengelig.

India og Russland styrker sitt samarbeid om energi og forsvar. Under Vladimir Putins besøk til New Dehli i forrige uke annonserte de to landene at de utvider forsvarssamarbeidet, samt at de kom med detaljer om at Russland har solgt et rakettforsvarssystem til India for 5,4 milliarder dollar. Landene samarbeider også om å frakte russisk råolje og for å styrke LNG-importen til India ved bruk av Den nordlige sjørute (NSR) for energitilførsel. Videre ser de også på muligheter for felles utvikling av hydrokarboner i russisk Arktis og i de russiske delene av Asia.

Dr Elizabeth Buchanan´s areas of expertise are Russian foreign energy strategy, critical infrastructure security and polar geopolitics. (Photo: Australian National University)

Dr Elizabeth Buchanan er ekspert på geopolitikk i polområdene og foreleser i strategiske studier ved Deakin University i Australia, samt at hun har et engasjement ved Institutt for moderne krig ved det amerikanske militærakademiet West Point. Hun sier strategisk klimaforskning er en nøkkelinteresse for India i Arktis.

Energi, sikkerhet og strategisk klimaforskning

Hva ønsker India å oppnå i Arktis?

– Indias interesse omfatter energi, sikkerhet, strategisk klimaforskning og nasjonalisme når det gjelder India og Arktis. Med tanke på energi, så ser Dehli etter muligheter til å sikre seg forsyninger fra LNG-prosjekter i russisk Arktis og, på lenger sikt, å jobbe sammen med Moskva ikke om Den nordlige sjøruten (NSR), men om den internasjonale transportkorridoren for nord-sør-trafikk (INSTC), en landbasert korridor som vil forbinde hydrokarboner i russisk Arktis med India. Dette er interessant for Russland også, ettersom det gir landet mulighet til å diversifisere sine eksportkorridorer og samtidig diversifisere kundebasen i Asia bort fra Kina, sier hun og fortsetter:

– Strategisk klimaforskning er en nøkkelinteresse for Kina, og det har vært grunnlaget for landets nærvær ved dets arktiske forskningsstasjoner, Himadri og IndArc, på Svalbard. Arktis er en tydelig indikator for klimaendringer og innsamling av miljødata, som er et nøkkelpunkt for indisk sikkerhet, gitt økningen i ekstreme værforhold (katastrofale monsun-sesonger, plutselige oversvømmelser, og konsekvenser for avlingen) som skyldes klimaet, sier Buchanan og letter til:

– Nasjonalisme er et interessant grunnlagt for Indias mål i og med Arktis, og det at landet i det hele tatt har utviklet en egen arktisk strategi peker på dette. Selv om det er geografisk langt fra Arktis har India skapt seg en plass i Nordområden av tidligere nevnte årsaker, og også simpelthen for å oppnå global rekkevidde og en sterk internasjonal posisjon. Med grunnlag i sitt veletablerte Antarctic-program, som nå har pågått i over 30 år, har landet etablert tre stasjoner på kontinentet. To av disse er fortsatt i bruk i dag.

Avgjørende partner for Russland og USA

Hva mener du om Indias arktiske strategi?

– India vil vokse frem som en nyttig og avgjørende partner i Arktis for både Russland og USA. Landet har potensiale for å demme opp for økt kinesisk interesse i Arktis. USA kan ønske å spille på lag med India for å balansere dette mot det de oppfatter å være en kinesisk-russisk akse i Arktis. Men Moskva kan også se til India for å redusere sin egen økonomiske avhengighet av Beijing i Arktis når det kommer til utvikling av Den nordlige sjørute (NSR) og energiprosjekter, sier Buchanan og legger til:

– Jeg tror Indias interesse for Arktis handler mer om transport- og handelsaspektene ved området. India ser forbi Kinas sterke posisjon i dag til et punkt 25 år frem i tid når India selv ikke bare har tatt igjen Kina når det kommer til økonomisk kraft, men også når det kommer til demografi og diplomatiske utgaver av nasjonal makt. Det å koble INSTC til russisk Arktis er en klar strategisk prioritet. Det samme er det å forstå viktigheten av at den maritime korridoren endrer seg og at global handel går utenom Suez-kanalen og til NSR for transport mellom øst og vest.

Styrker forsvarsbånd

India og Russland styrket nylig forsvarsbåndene mellom de to landene. Kan dette påvirke militariseringen av Arktis på noen måte?

– På samme måte som når det gjelder Russlands plan med tanke på Kina i Arktis vil ikke Russland inngå partnerskap med noen andre når det handler om forsvar og sikkerhet i Nordområdene. Vi trenger verken å forvente kinesisk-russiske øvelser i Arktis eller indisk-russiske øvelser der. Det vi kan og bør forvente å se er enkelttilfeller av treningssamarbeid som brukes for å styrke de bilaterale båndene på det internasjonale området. Kina trener på den såkalt ‘tredje polen’, i Himalaya. Dette er viktig med tanke på å styrke landets militære kapasitet i kaldt vær og ekstrem kulde, sier hun og fortsetter:

– India har selvfølgelig også sikkerhetsinteresse i ‘den tredje polen’. Men det at India og Kina trener i et miljø som ligner Arktis betyr ikke egentlig at man automatisk skal forvente at landene har militære ambisjoner i Arktis. Landen som selv grenser til Arktis ønsker ikke å utkjempe en krig i Arktis! Russlands strategi overfor India, med tanke på forsvarsbånd, er ganske pragmatisk og følger de samme linjene som landets strategi overfor Kina og til og med Pakistan – «Utrust, engasjer, men stol aldri på dem» sier Dr. Buchanan. Hun legger til:

– Det står for mye på spill økonomisk for Russland i russisk Arktis til å true med unødvendig militarisering fra utenfor regionen. Og med den farten Russland har på å gå inn i, utvikle partnerskap med og etablere særskilte strategiske forhold til andre land, så diversifiserer dette simpelthen interessentene verden over som har en interesse av å bevare Arktis som et lavspennings-område.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på norsk og er oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.