I dag blir torsken cash kontant
Silda var lotteriet, mens torsken det daglige brød – det man kunne leve av. Og for historieprofessor Steinar Aas ved Nord universitet, er det ingen tvil; Torsken gjorde oss levedyktig langs kysten i nord.
- Jeg synes det er friskt å ha torsken på de nye 200-lappene. Og ikke minst artig å se filmen laget av Norges Bank, når sentralbanksjefen får torsken i fanget, smiler Aas.
De nye sedlene er tilbakeskuende og motivene formidler sentrale trekk ved norsk maritim historie. Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetningene til Norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter.
Europeisk torske-samarbeid
Aas sitter i disse dager sammen med et helt kobbel av torske-interessenter og skal gjennom programmet EuroCOD se på mulighetene for å skape et samarbeidsprosjekt mellom institusjoner i Europa og Norge – alle med sterkt tilknytning til torskens historie.
- Vi jobber for å følge torsken, dens reiserute og se på hvordan den har påvirket ikke bare oss her i Norge, men også Italienere med tanke på tørrfisken, portugisernes mattradisjon og arkeologiske omfang i Storbritannia, forteller Aas.
Han forteller om varer og muligheter vi fikk på tross av å leve i periferien.
- Det er både kulturelle og økonomiske sider ved torsken som vi ikke tenker over, tar for gitt. Det at vi var koblet på resten av verdenen til tross av å være veldig langt unna, sier Aas.
Et vindu til verden
For det er ingen tilfeldighet at torsken nå pryder 200-lappen. Den har hatt stor betydning lang tilbake til middelalderen og har vært avgjørende for hele samfunnsstrukturen langs kysten. Torskefiske og produksjonen av torskeprodukter står for stabilitet og tradisjon, men også samspill mellom Norge og mange andre land
-Hele samfunnsstrukturen er bygget opp rundt det å fange torsk, og sende den sørover i bytte mot kornvarer. Torsken har vært et vindu mot verden, og tilbake fikk vi impulser, verdens produkter og språk, forteller professor i historie Allan Hutchinson ved Nord universitet.
I dag lanseres og feires de nye sedlene i Svolvær. Der fisket etter skrei har hatt enorm betydning for norsk og nordnorsk økonomi gjennom tusen år.
-At vi nå sitter sammen med mennesker fra andre land og snakker om kulturarv, torskens betydning for samfunnsutviklingen, jektefarta og det spesielle handelssystemet som håndterte fiskehandelen sier sitt. Dette er ikke bare nordnorsk historie, men både norsk og europeisk, sier Hutchinson.
Så, hva hadde Norge vært uten torsken?
-Vi hadde nok eksistert, men det meste ville vært veldig annerledes, sier professoren.
Sikrere sedler
De siste årene har mange land gitt ut nye og sikrere sedler. Og selv om seddelforfalskning er et lite problem i Norge, ville det vært en risiko og beholdt de gamle sedlene.
-Som sentralbank har vi et ansvar for å sikre at norske sedler til enhver tid har et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå. Derfor har vi utviklet en ny seddelserie som er sikrere enn noen gang, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding.
Og for første gang er portrettene byttet ut. Havet er et gjennomgående tema.
-Norges Banks sedler og mynter er fellesskapets penger, penger vi er sammen om, og sammen garanterer for. Derfor er det naturlig at de forteller en historie om noe som kjennetegner oss som fellesskap. Havet og kysten står sentralt i fortellingen om Norge. Derfor håper jeg de nye sedlene vil fungere godt som visittkort for landet vårt, sier Olsen.