Hvorfor drømmen om smarte byer kanskje ikke overlever i Arktis

Forskerne Evgenii Aleksandrov (til venstre), Elena Dybtsyna, Anatoli Bourmistrov og Nadezda Nazarova fra EduSmart-prosjektet ved Nordområdesenteret på Nord universitet.

Kronikk: Når arktiske byer forsøker å bli smarte, oppdager de at sørlige løsninger ikke fungerer under nordlige forhold.

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

Read in English.

Smarte byer har lenge vært et tema i Arktis.

I et tiår har vi snakket om hvordan teknologi kan gjøre byene våre mer bærekraftige. Men da vi begynte å samarbeide på tvers av landegrensene, oppdaget vi noe interessant: "Smart" betyr veldig forskjellige ting på ulike steder.

I Nord-Norge og Nord-Sverige snakkes det om smarte byer. I Alaska og Nord-Canada, der befolkningen bor mer spredt, snakkes det derimot om smarte lokalsamfunn. I Finland bruker de begrepet smart økosystem, med vekt på samspillet mellom næringsliv og natur.

Dette er grunnen til at vi startet EduSmart - for å forstå disse ulike perspektivene og lære av hverandre.

EduSmart er vårt internasjonale prosjekt for å bygge kunnskap om hvordan vi best kan styre utviklingen av smarte byer i Arktis. Vi samler forskere og praktikere fra seks land, samtidig som vi utdanner studenter gjennom praktisk arbeid med konkrete prosjekter.

Bodø sentrum i skumringen. (Foto: Nordområdesenteret)

Partnerne våre fra USA, Canada, Kina, Finland, Sverige og Norge bidrar med ulike perspektiver. Noen fokuserer på mobilitet om vinteren, som våre svenske partnere. Andre, som i Alaska og Canada, jobber med å knytte spredte samfunn sammen. I Bodø ser vi på hvordan innbyggerne selv kan bidra til å gjøre byen sin smartere.

Dette viser hvordan arktiske regioner møter utfordringer på forskjellige måter. Mens bekymringene hos store byer i sør knytter seg til millioner av mennesker, forurensning og bilkøer, handler det hos oss om store avstander, hardt vær og en spredt bosetting.

I Alaska fikk vi også lære om et annet viktig perspektiv. Der bruker lokalbefolkningen nedarvede kunnskaper for å forutsi når hvalene kommer. Nå kan man finne ut det samme med hjelp fra teknologi. Det er ikke nødvendigvis bare positivt. Når folk setter sin lit til apper fremfor tradisjonell kunnskap, risikerer vi å miste noe verdifullt.

Bodø havn. (Foto: Nordområdesenteret)

Det meste av smart teknologi kommer utenfra. Når vi tester disse løsningene her, består mange ikke det vi kaller den "arktiske stresstesten". Selv enkle ting som burde fungere, som busser, svikter rett som det er.

Vårt arbeid med EduSmart gir et klart budskap: Arktis trenger sine egne løsninger. Selv de mest avanserte smartby-løsningene må tilpasses nordlige forhold.

Vår erfaring viser at de smarteste løsningene ikke alltid handler om mer teknologi - noen ganger handler det om å forstå menneskene og stedet man bygger for.

Ved å samle ulike arktiske perspektiver, bygger vi kunnskap om hva som faktisk fungerer i nord. I prosjektet bruker vi begrepet "smarte samfunn" som en overordnet tilnærming som rommer flere perspektiver.

Framtidens arktiske byer blir ikke skapt ved å kopiere sørlige løsninger - de må bygges på forståelse for våre unike behov og forhold.

Nøkkelord