Hvis virkeligheten er svartmaling, bør du heller lese Ole Brumm

Men først en spoiler-alarm. De som notorisk beskylder oss som er opptatt av befolkningsutviklingen i nord for å svartmale, bør slutte å lese her, og i stedet hente fram bøkene om Ole Brumm fra bokhylla.

Det er ikke svartmaling

Å beskrive framtida slik Statistisk Sentralbyrå mener den bli, er ikke svartmaling. Det er å se virkeligheten i øynene. Bare slik er det mulig å feste et politisk grep om framtida. Å tie virkeligheten i hjel, og i stedet snakke om fjell og fjorder, er en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med situasjonen.

La oss så se på hva Statistisk Sentralbyrå forteller oss i rapporten «Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020 – 2050». Rapporten ble lagt fram for et par dager siden og er i lokale varianter gjengitt i et utvalg nyhetsmedier.

Fram til 2050 vil Norges befolkning vokse med 11 prosent. Fire fylkes skiller seg ut, og to av disse utgjør det som heter Nord-Norge. I Nordland vil folketallet ifølge byrået synke med 1,6 prosent, mens veksten i Troms og Finnmark vil være på beskjedne 3,6 prosent. Nordland er det eneste fylkes som forventes å en nedgang i folketallet i denne perioden. Troms og Finnmark er fylket med desidert svakest vekst.

I sum betyr det at 92 prosent av Norges befolkning i 2050 vil bo sør for grensa til Nordland.

Svartmaling?

Lar seg ikke skjønnmale

Nei, men det kan høres ut som svartmaling når statistikerne fortsetter med å beskrive aldersutviklingen i nord. Problemet er at virkeligheten ikke lar seg skjønnmale.

Samtlige fylker i Norge beveger seg i retning av en stadig eldre befolkning, men noen når denne milepælen svært tidlig i det 30-årsbildet som tegnes.

I Nordland vil det være flere personer over 65 år enn under 20 år allerede i 2022. Troms og Finnmark vil ha flere eldre enn yngre i 2025. I Oslo inntreffer til sammenligning denne situasjonen først i 2045.

Her snakker vi ikke om spådommer. Vi er der om et par år.

Når noen kommuner i Troms og Finnmark likevel vil ha et lavere antall eldre mennesker enn landsgjennomsnittet, skyldes ikke det tilvekst av ungdom. Forklaringen er at levealderen i disse kommunene er lavere enn i resten av landet. Heller ikke det er egnet til å skape begeistring.

Resten av statistikken forteller om kommuner med sterkt synkende folketall i kombinasjon med en eldrebølge.

Aldershjem eller arbeidsplasser

Dette er bakteppet når regjeringen nå legger siste hånd på stortingsmeldingen om nordområdene, hvor det garantert kommer til å stå mye om den demografiske utviklingen i nord. Det kommer også til å stå mye om sikkerhetspolitikk, om fred og sånt.

Anu Fredriksen, direktør i Arktisk økonomisk råd, summerer disse to hensynene ganske presist i et intervju med High North News:

– Hvis man ser på retorikken som brukes i den globale diskusjonen om Arktis, så har dette utviklet seg mer og mer til å bli en sikkerhetspolitisk debatt. Vårt budskap er at det viktigste fredsbevarende tiltaket man kan ha i Arktis er at folk bor der og har en jobb å gå til.

Jeg er helt sikker på at regjeringen deler denne oppfatningen. Spørsmålet er om det får noen praktiske konsekvenser for politikken.

Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at det haster. Å bygge arbeidsplasser er uansett mye morsommere enn å bygge aldershjem.