-Droner kan bli en fremtidig vekstnæring for Norge i nord. Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (A) vil løfte droneindustrien gjennom «Arven etter Nansen».

-Min visjon er at vi allerede i 2016 kan se en drone ta av i Bodø, ta turen nordover til Tromsø for mellomlanding, fortsetter til Ny Ålesund og videre opp mot Nordpolen, mens den hele veien utfører viktige oppgaver gjennom sensorer, kameraer og lignende, sier Eirik Sivertsen til High North News.

Samlet dronefolket

For kort tid siden inviterte stortingsrepresentanten fra Nordland flere representanter for det vi kan kalle «droneinteressene» til et ideseminar i Bodø. Og folk kom oppildnet fra seminaret.

-Teknologirådet har presentert en rapport for ikke så lenge siden, der det bl.a. ble pekt på droner som redskaper for søk og redning i nordområdene. Det ble pekt på behov for utvikling av et regelverk, og permanente testområder for droneflyvning, sier Sivertsen.

Norge helt i tet

-Etter dette ideseminaret hersket det enighet om at Norge har en enestående mulighet til å ta en ledende posisjon når det gjelder utvikling og bruk av droner i nordområdene. Hva består disse enestående mulighetene i, egentlig?

-Vi tenker ikke på selve flyene, la det være klart. Men vi tenker på systemene omkring, utvikling av sensorer for innsamling av nødvendig informasjon, styringssystemer og integrering av ulike systemer innenfor denne teknologien. Der er Norge i teten.

Tilgjengelige arealer

Men kanskje aller viktigst: Vi har arealer i nord der man kan etablere testområder for flyvning. Det finnes det ikke så mye av ellers i Europa, og det er jo sånn at hvis en drone kan fly og opereres i Arktis, som kan den fly hvor som helst ellers.

Sivertsen legger til at Norge har kommet langt når det gjelder utvikling av et reguleringsregime for denne typen luftfart:

 -Luftfartsverket har kommet langt i utviklingen av regelverk, og det kan være med på å danne grunnlaget for et internasjonalt regelverk – som er nødvendig.

«Arven etter Nansen»

Gruppen som drøftet droneteknologiens muligheter i nordområdene mener man må og kan arbeide raskt. Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS) ved NTNU foreslår et prosjekt som skal demonstrere dronenes muligheter - «Arven etter Nansen» - som et forskningstokt med den nye «Kronprins Haakon» i 2018.

Ikke leketøy

-Det er viktig å understreke at vi ikke snakker om droner som man får kjøpt i leketøysbutikker, men derimot høyteknologiske droner som skal representere norsk kompetanse- og industrisatsing, presiserer Eirik Sivertsen.

Hele miljøet er klar på at Norge ligger langt femme når det gjelder systemer som kan utnytte muligheten som ligger i bruk av droner i nord. Ifølge Sivertsen er også regelverket og sertifiseringsreglene underveis og teknologien utvikles og forbedres stadig. Da gjenstår finansieringen.

Offentlig infrastruktur

-Jeg mener at det offentlige må ta et ansvar for å få nødvendig infrastruktur på plass her, det blir som utbygging av telenettet, strømnett osv. Vi har strategiske, nasjonale interesser i å være helt i forkant på dette teknologiområdet – husk at over 80 prosent av all maritim virksomhet i Arktis skjer i norsk sone.

Mann overbord

Som eksempel på hvilke viktige operasjoner dronene kan brukes til sier Sivertsen at ethvert skip kanskje bør ha en «mann-overbord-drone», som kan ta av øyeblikkelig og lokalisere mennesker i havet.

-Faller du over bord i Barentshavet har du ikke lang tid på deg, da kan man ikke vente på et fly fra Andøya eller Longyearbyen. Her ligger det teknologiske utfordringer og venter i kø, det er bare å ta fatt.

Kommunikasjon

Søk- og redningsoppdrag, havovervåkning, observasjon av skipstrafikk – alt har vært nevnt og ses på som viktige oppgaver som kan løses ved bruk av droner og teknologien omkring.

Begrensingen i nordområdene er kommunikasjon over de store avstandene. For kommunikasjon over geostasjonære satellitter representerer selv jordkrumningen et fysisk problem som kan løses ved bruk av droner. Ifølge Sivertsen har Telenor allerede et mer eller mindre «gryteferdig» prosjekt her.

Flyvende antenne

-Dronene skal og kan ikke erstatte satellitter, men den kan være komplementære – fungere som en flyvende antenne, og dermed opprette kommunikasjon med en satellitt som reelt befinner seg under horisonten.

 --

Blant dem som deltok på ideseminaret i Bodø finnes Andøya Space Center, Teknologirådet, NORUT, ASUF (Arktisk senter for ubemannede fly, etablert med NORUT, Lufttransport og UiT Norges arktiske universitet), NTNU AMOS-senteret, Maritime Robottics, Kystvakta og Luftfartsinspeksjonen.