Hold ut. Sommeren kommer!

Vi nordlendinger er opplært til å ta været som det kommer, men internett, radio og tv har lært oss at det meste er bedre lengre sør. Av ren høflighet vandrer vi derfor rundt med stive, påklistrede smil hele vinteren.
 
Vi møter all verdens nordlysturister og later som om det er helt topp med bekmørke, svinkalde vinternetter og ei sol som har forlatt oss. Det som holder oss oppe er drømmen om en varm sommer.   

Men, når vi midt i juni fortsatt bare har fire grader lunkent vårvær, da begynner håpet å svinne. Snøen ligger godt ned i skogen og lua brukes fortsatt flittig. Dette begynner rett og slett å tære på kreftene.

Du skal ha gode gener for å overleve i nord. Mens det friseres hekker i sør fjerner naboen den siste vintersnøen fra plenen med snøfreser.

-Vi må jo hjelpe våren i gang, sier nordlendingen med et litt fårete smil, vel vitende om at det er et uttrykk du neppe hører sør for Saltfjellet.

Det sikreste vårtegnet i nord er ikke hestehov og tropiske fuglearter, men utenlandske steinleggere på besøk i gata. Har du noe så gammeldags som grus i innkjørselen har du gjerne besøk av fem-seks steinleggere i uka. De tilbyr seg å legge stein mer eller mindre systematisk i innkjørselen din.  Rasende fort og rasende billig.

De har dårlig tid disse gutta med stein, tidsvinduet for anleggsarbeid er lite her nordpå. I tillegg jakter Skatt Nord på både moms og tillatelse. Langt fra alle har rent mel i posen, eller "rene steiner i boet" som det sikkert heter på curlingspråket.

Grus i innkjørselen er forresten et godt triks for selvberging i nord. Da er vi godt forberedt på snø i juni. Det kommer godt med å ha litt grus for hånden når du skal spinne deg ut av oppkjørselen i junisnøen.

Som nordmenn flest har vi nordlendinger plassert vinterdekkene på nymotens dekkhotell. Supert konsept, men farlig for nordlendinger. Når snøfallet kommer som små sjokkbølger langt inn i den sørnorske sommeren er det nemlig risikosport å ha dekkene lagret øverst, bakerst og innerst i en stor, låst lagerhall. Skulle du få behov for å få dem ut kan du nemlig være sikker på at callsenteret er plassert i sør. Der har de innført sommertid på grunn av den varme sommeren. Det er bare å glemme å få dem ut på kort varsel.

Men det lever vi greit med. Vi er vant til å klare oss selv i nord. Dessuten må vi uansett skifte tilbake til sommerdekk dagen etter. Det er best å beholde roen.

En av de få tingene som kan få nordlendingen ut av fatning er meteorologenes varsel om «høytrykk over Kola» og meldinger om «russervarme» i avisa. Da vet vi at vi har noe godt i vente, at temperaturen kan komme opp i tosifrede antall plussgrader og at stillongsen kan legges til vask.

Når temperaturen så, helt brått og oppsiktsvekkende, stiger til over ti grader, da koker det over for nordlendingen. Da skroter vi alle middagsplaner og raser inn på nærmeste matbutikk. Der river vi med oss det som måtte finnes av grillvarer og utstyr.

At vi bare har vær til å bruke grillen én dag i året hindrer ikke nordlendingen i å ha ALT i grillutstyr. Det vi mangler i kompetanse tar vi igjen i entusiasme. Med gass under høytrykk og kull dynket i litervis med tennvæske gir vi oss i kast med den nordnorske ekstremsporten grillmiddag.

Med lav grillfrekvens er det lett å begå skjebnesvangre feil. Om du bare steker kjøtt med tolv måneders mellomrom er det jo ikke lett å vite at den lille plastmappen nederst i kjøttpakken skal fjernes før grilling og konsum?

Ikke så rent få nordnorske familier har fått beskjed om å slutte å klage og nyte grillmaten.

– Det er sånn det skal smake, sier den nordnorske grilleksperten mens han i høyt tempo gafler i seg lunken biff med smak av plastikk og tennvæske. Det er sinnsykt kaldt i «solveggen», så her gjelder det å få måltidet fort ned. En kan ikke la seg hefte med småprat om hvordan maten burde smake. Måltidet må avsluttes raskt, slik at familien kan komme seg inn igjen til panelovnen.

Skal en overleve i nord må en kontinuerlig jobbe med egne survival-skills. En må lytte til erfarne nordlendinger.
Og som ellers i livet kommer de beste rådene fra mor. Min mor har den unike evnen til å fokusere på temperaturen som nyyydelig.
Begrepet brukes totalt ukritisk om både høy og lav temperatur og kan anvendes selv ved sludd i august.

En venn av meg har en mor som uansett hvor grått det er ute mener å se et «opplett» på himmelen. «Opplettet» består som regel i et lite felt med litt mindre grått enn resten av den grå horisonten. Det gir seg sjelden utslag i form av sol og varme, men gir i det minste håp om at det en gang i fremtiden kan bli sol.

Det tærer på kreftene å beholde det stive smilet fra i vinter langt inn i det som skulle være sommer. Men, vi har lært på skolen at det er viktig å beholde fatningen i krisesituasjoner. Vi puster dypt og later som at boblejakke er sommermoten også i år. Vi har til og med døpt den tynne dunjakken «sommerboblejakke» for å få det til å fremstå som et helt naturlig valg i juli.
 
Kollektiv ro motvirker panikk, men det forhindre ikke at enkelte familier bryter sammen og river i en svindyr pakketur til Costa del-ett-eller-annet til 60.000 kroner.

- Stakkars folk, tenker den standhaftige nordlendingen som i ren patriotisme og sterk nedarvet evne til å glemme har bestemt seg for å feriere i nord.
 
Hun vet jo at det før eller siden kommer varmegrader. Da gjelder det å være hjemme slik at en kan ta bilder av sine melkehvite legger mot nordnorsk sommersnø. Etter uker med radiotaushet på Facebook skal vi igjen bombardere venner i sør og nordlendinger på sydenferie med oppdateringer.

Og mens vi venter lider vi i stillhet, lader våre telefoner og hamstrer hagemøbler. Vi vet at den nordnorske sommeren kommer og da skal vi være klar. Det er bare å holde ut.

Jeg har hørt rykter om at det snart skal bli russervarme…



Lese mer? Flere torsdagskommentarer finner du her!