Erna Solberg: Havet – grunnlaget for vår velferd

Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsplasser. Men en ting vet vi, og det er at vi fortsatt om hundre år skal leve av havet.

Det er gode grunner til at politikere og eksperter fra hele verden trekkes mot konferansen Arctic Frontiers. Tromsø og Nord-Norge er stedet hvor to av Norges viktigste satsingsområder, havet og nordområdene, møtes. 

I tillegg rommer havet svaret og løsningene på mange av enorme utfordringene som kloden står overfor. Dette er utfordringer knyttet til arbeidsplasser, sult, fattigdom, helse, energi, klima og konflikt.

I Norge har vi levd av havet i all tid. En stor del vår velferd, det vi lever av og lever for, kommer fra havet. Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske velferden.

Det norske eventyret til havs ble ikke skapt eller vedtatt av politikere. Langs vår kyst har fiskerne skapt verdier på egne sjøbein, lenge før vi fikk et storting som kunne vedta konsesjonslover og kvoteordninger. I flere hundre år sto fiskerne i nord for 80% av Norges samlede eksport.

Havstrategien

Skal vi lykkes med å skape fremtidens arbeidsplasser og løse de globale utfordringene, har vi ikke annet valg enn å utløse havets enorme potensial. Vi må bygge videre på kunnskapen og erfaringene som våre fiskere, ingeniører, verftsarbeidere, matroser og nordsjødykkere har samlet for oss gjennom århundrene.

Vårt forsprang til havs skal ikke være en sovepute, men et springbrett.

Vår havstrategi skal være like jobbskapende som problemløsende, og like lokal og nasjonal som internasjonal. Vi skal satse videre på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og vi skal stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å få frem nye næringer.

Vi skal oppdage ukjente arter, utnytte uutnyttede arter, utvikle grønn teknologi, utforme digitale løsninger og ta internasjonalt lederskap i kampen mot plast, tyvfiske og klimagasser.

Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet.

Hav uten grenser

Havet forbinder alle verdens land og kjenner ingen grenser. Det spiller ingen rolle hvor plastsøppelet kommer fra, hvis det ender opp på våre strender og truer det marine livet her.

Derfor legges grunnlaget for norske havarbeidsplasser både her hjemme og ute i verden.

Derfor har jeg fått med meg elleve av verdens ledere i et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Mitt budskap til de andre i panelet er ikke at vi må slutte å høste av havets frukter. Tvert imot.

Gjennom generasjoner har vi nemlig vist at en helhetlig forvaltning gjør det mulig å høste store rikdommer og samtidig sikre balansen i økosystemet. Det er mulig å få mer ut av havet, uten at havet får det verre.

Havet er fortsatt avgjørende for at det er liv på kaia og lys i husene, enten det er i Berlevåg eller Bærum. Sjømatens andel av norsk verdiskaping er fordoblet på fem år. I fjor eksporterte Norge sjømat for 99 milliarder kroner, en økning på 24 milliarder kroner fra 2015. Hvitfiskeksporten satte også ny rekord. Vi skal føre en politikk som kan løfte det norske sjømateventyret mot nye høyder, og som bevarer en variert og mangfoldig fiskeflåte.

Grønne muligheter

Også andre havnæringer gjør det sterkt. Verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett er bygget i Grovfjord i Troms. På Vestlandet har blant annet verdens første gassdrevne ferge og verdens første batteridrevne ferge sett dagens lys.

Det er avanserte produkter av høy kvalitet som gjør at Norge kan konkurrere med lavkostland, og samtidig vise at grønne løsninger ikke gir røde tall i regnskapet, men tvert imot fører til lønnsomhet og arbeidsplasser. Det er døde hav som gir røde tall.

I dag brukes teknologi fra oljeindustrien til å bygge elektriske fiskebåter, overvåke hjertepasienter og revolusjonere norsk fiskeoppdrett. Vi får til mye som havnasjon når ulike havnæringer inspirerer hverandre.

Det er vår kunnskap som er den nye oljen, enten den kommer fra Lofoten eller Nordsjøen.

Takket være Tromsø-bedriften Calanus og Norges arktiske universitet, vet vi nå at dyreplanktonet raudåte ikke bare er mat for torsken, men også kan forebygge sykdommer hos mennesket. Havet kan løse mange av verdens helseutfordringer. 

Regjeringens næringspolitikk

Det er fortsatt folket langs kysten som skaper arbeidsplassene. Politikernes jobb er å gjøre jobben med å skape jobber lettest mulig ved hjelp av de skarpeste verktøyene:    

Mer kunnskap. Bedre veier og havner. Forenkling av papirarbeid. Lavere skatter.

Norge bruker snart dobbelt så mye på næringsrettet forskning og innovasjon som vi gjorde i 2013, og 75 prosent mer på samferdsel.  Midlene til havforskning har økt med 75 prosent.

Nordområdene

Havstrategien og nordområdepolitikken er gjensidig forsterkende. Derfor har vi investert stort i forskning og næringsutvikling i nord. Investeringer i nordnorske riksveier har på fem år økt fra et årlig gjennomsnitt på 1,4 milliarder til mer enn det dobbelte. Vi har ferdigstilt forskningsfartøyet Kronprins Haakon, investert i Framsenterets nybygg og brukt én milliard kroner til etablering av bredbåndsatellitter for økt sikkerhet.

Erfaringen fra Arktis entydig:

Det er handel, samarbeid med naboen og respekt for folkeretten som skaper resultater. Resultater i form av arbeidsplasser, bærekraftig økonomisk vekst og fred og trygghet.

Denne lærdommen fra nord skal vi holde fast på, samtidig som vi fortsetter å lete etter svarene på nasjonale og globale utfordringer til havs.