God sikkerhet krever internasjonalt samarbeid

Regjeringen prioriterer beredskapen i nord i revidert statsbudsjett.

-Hvis vi kan lage felles møteplasser for aktørene både fra maritim næringsvirksomhet og fra beredskapsaktørene gjennom disse prosjektene, har vi allerede oppnådd en god del.


Det sier professor Odd Jarl Borch ved Universitetet i Nordland (UiN) og avdelingsleder i Maritimt Forum Nord, Ole M. Kolstad, nærmest i kor. High North News har samlet de to for å få vite mer om de to store prosjektene MARPART og SARiNOR, som begge organiseres gjennom Nordområdesenteret (NOS) ved UiN. Og begge prosjektene er delvis finansiert av Utenriksdepartementet.


Positive synergieffekter
-Slik jeg ser det er det utvilsomt at vi kan bidra positivt til hverandres prosjekter, sier Odd Jarl Borch, prosjektleder for MARPART. Dette er jo noe vi har lang erfaring med i forbindelse med våre egne og andre nasjonale prosjekter.

–En av grunnene til at vi samler forskere fra ni forskjellige forskningsmiljø og fire land er nettopp at vi skal sikre både god koordinering av forskningsinnsats og en effektiv formidling av resultater både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan helt klart bli hverandres underleverandører ved at noe av dataene som samles inn kan brukes på forskjellige områder og gjennom felles formidlingstiltak, blant annet i våre egne studier. Det at NOS har ansvaret for begge prosjektene bidrar bare til å sikre at kommunikasjonen blir god hele veien.

Felles interesser
MARPART har et særlig fokus på beredskaps- og kriseledelse over landegrensene der det kreves innsats fra flere lands beredskapsinstitusjoner. Sarinor er særlig rettet mot søk og redningsteknologi for norske selskaper og det norske redningsapparatet.
Ole M. Kolstad legger til at det finnes områder der prosjektene har sammenfallende interesser; for eksempel på områder som varsling, situasjonsforståelse, øvelser osv.


Økt næringsaktivitet
-SARiNOR er først og fremst et resultat av næringslivets økte aktivitet, og derav følgende behov for effektiv beredskap på søk og redning i nordområdene. Det dreier seg derfor i stor grad om ulike former for teknologi, ressurser, måter å drive søk og redning på i norske områder – men med et våkent øye for hva andre nasjoner gjør og tenker, sier Kolstad.
-Også for MARPART er erfaringsinnhenting et veldig viktig tema – og det vi må ta tak i aller først, supplerer prosjektleder Borch. Jeg ser en klar utfordring i å organisere de tverrfaglige teamene og få inn de riktige innspillene fra brukerne.


Grave frem erfaringer
Samtidig gleder jeg meg veldig til å ta fatt på nettopp denne delen, å samle inn erfaringer fra det arbeidet som er gjort til nå, gjennomgå rapporter, foreta dybdeintervjuer og grave i de mange erfaringene som finnes. MARPARTs oppgave er å analysere og utrede operativt lederskap for den samlede beredskapen i nordområdene. Da snakker vi om helheten, også det som omfatter søk og redning, oljesøl, brannvern og dessuten terrorberedskap, presiserer Odd Jarl Borch.


-Vi snakker altså om å utvikle administrative verktøy for å oppnå full utnyttelse av de samlede ressursene på disse områdene – for hele nordområdet – spesielt fokusert på Norge, (nordlige) Russland, Grønland, Danmark og Island.


Analysere gapet
SARiNOR, som har som målsetting at ”Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene” har allerede startet det som kalles en ”gap-analyse”.
-Det er en analyse av dagens ressurstilgang eller kapasitet satt opp mot et tenkt worst case scenario. På basis av denne analysen kan vi begynne med å finne hva som kreves for å kunne løse en slik formidabel oppgave. Gap-analysen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet i SARiNOR, forteller Ole M. Kolstad.


Nødvendig internasjonalt samarbeid
Både Kolstad og Borch er enige om at begge prosjektenes utgangspunkt viser nødvendigheten av internasjonalt samarbeid, mulighetene til å trekke på alle tilgjengelige ressurser og effektiv koordinering.
-Vi vet at aktiviteten i nordområdene vil øke i årene fremover, og et sentralt element i begge de pågående prosjektene er å analysere, eller kartlegge, den fremtidige aktivitetsøkningen. Det er på basis av slike konkrete analyser at vi kan planlegge fremtidens beredskap – på alle nødvendige områder, understreker professor Odd Jarl Borch og avdelingsleder Ole M. Kolstad i Maritimt Forum Nord.


Konstruktivt bidrag
Utenriksdepartementet står bak finansieringen av begge disse prosjektene, ikke uten grunn, skal man tro statssekretær Bård Glad Pedersen:
- Norge har råderett over store havområder, og over 80 % av skipsfarten i Arktis går i norske farvann. Vanskelige klimatiske forhold og lange avstander, sammen med økende aktivitet, stiller store krav til sjøsikkerhet og beredskap i nord. Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og prosjektene er en del av regjeringens satsing på styrket sjøsikkerhet og beredskap i nord.
Det er særlig positivt at den maritime næringen og offentlige beredskapsaktører har gått sammen om å løse felles utfordringer. Prosjektene er også et konstruktivt bidrag til samarbeidet med naboland i nord, sier statssekretær Pedersen i UD.

SARiNOR

3 årig prosjekt

Finansiering:
Offentlig: UD 8 mill. NOK, Nordland fylkeskommune 2 mill. NOK
Private: Norske Shell, Statoil, ENI, DNV-GL, Norwegian Hull Club, til sammen 10 mill. NOK


Prosjekteier: Maritimt Forum Nord


Styringsgruppe: MFN, Maritim21, Norwegian Hull Club, HRS, Norges Rederiforbund, Norske Shell As, ENI

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner i Nordområdene.

MARPART - Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene
- tverrsektoriell samordning og operativ styring

3-årig FoU-prosjekt

Fokus: I prosjektet fokuseres på organisering og taktisk ledelse av sammensatte aksjoner som inkluderer beredskapsaktører fra flere land, og der ressurser knyttet til forurensing, havari, brann, politi og militære operasjonsressurser må samordnes.

Finansiering: Utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland

Prosjekteier: Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland

Prosjektleder: Professor, dr. ekon, Odd Jarl Borch, Universitetet i Nordland

Prosjekteam: Forskere fra Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, UNIS-Universitetssenteret på Svalbard, The Northern (Arctic) Federal University. Arkangelsk,
MSTU -The Murmansk State Technical University, University of Greenland, University of Iceland, Forsvarets høgskole, Politihøgskolen.

Styringsgruppe: DSB, Kystvakten, Kystverket Politi, Brann, Hovedredningssentralen, Fylkesmannsembetet, Politidirektoratet, Maritimt Forum Nord, RKSN.

Nøkkelord