Kronikk: God sameksistens blant havnæringene er et konkurransefortrinn for Norge

I glasskula ser vi ulike nyanser av blått. Det er imidlertid ett likhetstrekk ved alle scenarier: Den totale verdiskapningen øker når sameksistensen fungerer. Retningen vi velger i dag bestemmer hvordan 2040 ser ut.

Vi mener tilrettelegging for sameksistens er avgjørende for at Norge skal levere på ambisjonen om økt verdiskapning fra havet.

Havrommet blir benyttet av et stort antall aktører til mange ulike næringsaktiviteter, som sammen står for mesteparten av våre eksportinntekter og flere hundretusen arbeidsplasser over hele landet. Næringsaktørene selv peker på sameksistens som en avgjørende faktor for framtidig bærekraftig verdiskapning.

Sameksistens er også vektlagt i forvaltningsplanene for norske havområder.

Kystsoneplanlegging og prioriteringer mellom ulike næringer vekker naturlig nok stor oppmerksomhet og engasjement. Men sameksistens handler ikke bare om areal. Havnæringene deler også naturressurser, verdikjeder, kompetanse, arbeidskraft, teknologi, beredskap og samarbeidsfora.

Vi har sett på framtidsbilder med ulike grader av klimaendringer, digitalisering, grønn omstilling og krise. Det er tydelig at «business as usual» ikke bør være et alternativ. Fortsetter vi som i dag vil vi ha store klimautfordringer.

Strengere reguleringer er et fornuftig grep, men vel så viktig er det å stimulere til omstilling og fortsatt innovasjon i næringene. Olje- og gassnæringen er en sterk driver for teknologiutvikling. Etter hvert som aktiviteten i denne næringen minker, er det avgjørende at teknologi og kompetanse overføres til andre havnæringer.

Økt global etterspørsel etter fornybar energi og klimavennlig mat vil kunne gi norsk næringsliv konkurransefortrinn internasjonalt. Samtidig kan ny teknologi og muligheter for sanntidsdata gjøre havforvaltningen mer tilgjengelig og dynamisk.

Det kan igjen gi mindre konflikt mellom næringene, fordi man i større grad er enige om kunnskapsgrunnlaget beslutninger er tuftet på og det reflekterer situasjonsbildet slik det er i nær sanntid.

En krise – enten en pandemi slik vi opplever nå, eller andre former for brå omveltninger – kan plutselig endre verdensmarkedene og etterspørselen etter ressurser fra havet. Havnæringene er sårbare for store endringer i den globale økonomien. Redusert etterspørsel fører til redusert vekst, og vil utfordre samhandlingen mellom næringene.

Tillit, kommunikasjon og sameksistens mellom norske havnæringer blir enda viktigere i fremtiden fordi omverdenen forventes å bli mer konfliktfylt og usikker.

Harmonisk sameksistens mellom havnæringene kan gi store gevinster for Norge. Sameksistens som fungerer gir høyere sysselsetting og verdiskapning, og mer teknologiutvikling og innovasjon.

I 2040 vil Norge fortsatt være en havnasjon med store konkurransefortrinn. Satsning på sameksistens vil gjøre oss bedre rustet for en blå framtid.