-Gjør Longyearbyen til logistikkhovedstaden i nordområdene

-Slutt med telling av kullarbeidsplasser og se fremover. Longyearbyen kan bli nordområdenes senter for all logistikk.

Det hevder tidligere styremedlem i Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Johan Petter Barlindhaug, til High North News.

Geopolitikk

Barlindhaug, som var styremedlem i SNSK rundt årtusenskiftet, etterlyser, som så mange andre, en konstruktiv debatt om hva som skal skje på Svalbard.

-Norges interesser på Svalbard handler jo ikke om kulldrift eller ikke kulldrift, om antall arbeidsplasser i gruvevirksomhet, men om tilstedeværelse og geopolitikk. Det er suverenitetsutøvelse som er poenget, mener han.

Logistikkhovedstad

Det er flere som har pekt på det tidligere, at Longyearbyen og Svalbard, kan bli logistikkhovedstaden i Nordområdene. Nå sier Johan Petter Barlindhaug det samme.

-Det vil være vanvittig av Norge å fortsette å subsidiere kullvirksomhet som middel for å hevde suverenitet over øygruppa. Det er en debatt som er skrekkelig tilbakeskuende.

Har kompetansen

I stedet må vi se på de tre klare fordelene vi har for å gjøre Longyearbyen til et viktig geopolitisk verktøy for Norge: Kompetanse, operativ teknologi og infrastruktur.

Barlindhaug peker på at når nordområdene blir mer og mer interessante, og at spenningen dermed også øker, så må Norge ligge i absolutt fremste rekke for utvikling av logistikken.

Holde posisjonen

-Er vi ikke det, så taper vi vår posisjon. Men vi har Universitetssenteret (UNIS), vi har store muligheter for satellittkommunikasjon og vi har erfaring og kompetanse innenfor søk og redning (SAR).

Når områdene i nord blir mer og mer industrielt interessant, så må vi bygge Longyearbyen til å bli det store logistikksenteret, ivrer Barlindhaug, som også synes det er fornuftig at staten nå overtar alle Store Norske eiendommer på Svalbard.

Utelukkende til kull

Regjeringen foreslår overfor Stortinget at staten skal overta SNSKs eiendommer, yte lån til selskapet; og dermed tilføre Store Norske 500 millioner kroner. Samtidig er det presisert at pengene ikke skal brukes til utvikling av alternativ virksomhet, som SNSK også hadde bedt om penger til, gjennom 50 millioner til «Store Norske utvikling/SNU».

De 500 millionene er utelukkende øremerket til kullvirksomheten og det som er knyttet til denne.  

Opp til andre?

Dermed kan det synes som om det er opp til andre aktører enn Store Norske å komme opp med hva Svalbard og Longyearbyen skal leve av i fremtiden.

I Regjeringens fremlegg til Stortinget heter det nemlig også at det er stor sannsynlighet for at det er over for kullvirksomhet på Svalbard dersom markedsforholdene ikke bedrer seg innen utgangen av 2016.

Industrikull?

I øyeblikket er det ikke lett å finne noen som tror at kullmarkedet blir særlig bedre i løpet av den korte tiden, men noen setter sin lit til at SNSK skal kunne tilby industrikull fra Lunckefjellgruva, en kullkvalitet som har langt høyere markedspris enn det som leveres fra Svalbardgruvene i dag.

Men fremdeles gjenstår spørsmålet om hva som skal skje på Svalbard når kullæraen er over; om det nå blir fra utløpet av 2016 eller noen få år videre frem i tid.