Gikk det galt da FrP gikk ut av regjeringen, eller da KrF kom inn?

Så galt at det er nødvendig å omskrive den liberale ideologien som skulle følge av en regjering utgått av verdikonservativt tankegods, forsterket av en politisk bevegelse med nestekjærlighet i partinavnet.

Gang på gang har den norske flyktningpolitikken vært strammet grundig til. Så ettertrykkelig til slutt, at noen med politisk ansvar i fullt alvor slo seg stolt på brystet da de hadde klart å berge noen titalls flykninger ut av en verdens verste flyktningeleir.

En djevel i døråpningen

De ville ha oss til å tro at humanismen hadde seiret i kampen mot egoismen. Det hadde den selvfølgelig ikke. «Redningsaksjonen» hadde knapt symbolsk verdi, men den var likevel stor nok til å fylle noen pressekonferanser med selvskryt.

Da noen av oss trodde det ikke ville være mulig å gjøre porten fra nød og elendighet inn i den norske velferdsidyllen trangere, stod det likevel en smålig djevel i døråpningen.

Løsningen ble et krav om å at kvoteflyktninger måtte ta med seg en religiøs formålsparagraf i den ellers så sparsomme bagasjen som følger dem på reisen fra den ene leiren til den andre.

Slik møttes Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i et budsjettforlik, som også bryter med all mulig tidligere moralsk forargelse overfor politikere og velgere som ikke forstod at det å oljesmøre landet utover enhver handlingsregel, var uansvarlig.

Jeg skal la det temaet ligge, selv om også den økonomiske politikken som føres med pandemien som bakteppe, trenger en ny ideologisk begrunnelse og forståelse. De som måtte tro at budsjettforliket er en kamp mot korona, vil få seg en overraskelse dersom de tar seg bryet med å lese avtalen. For hva har vel seilskuter, dyrepoliti eller Veibustkrysset med pandemien å gjøre?

Ideologisk kollaps

Om pengebruken innebærer en ideologisk snuoperasjon, er flyktningpolitikken ei rein kollbøtte.

En av de viktigste årsakene til at mennesker drives på flukt, er tro og religion. I mange land er den «rette» troen forskjell på liv og død. Bare de mest ressurssterke klarer å rømme fra tortur og overgrep.

Nå er det ikke lenger nok å slippe unna hjemlandets despoter.

Flyktningenes religiøse overbevisning skal i framtida også avgjøre om de slipper videre inn i Norge, eller dømmes til et liv på evig flukt.

Vi hjelper ikke lenger mennesker i nød, vi hjelper mennesker som er kristne eller har en annen «riktig» tro, og som derfor tilfredsstiller vår nasjonale trosbekjennelse.

Så overraskes jeg ikke over at KrF synes det er greit. Partiet følger ingen tradisjonell ideologi.

Det problematiske, i tillegg til selve budsjettavtalen, er at en religionsbasert flyktningpolitikk gjennomføres mens et liberalt, verdikonservativt parti styrer landet.