-Gi oss en grunn til å bli i nord
Det er ingen hemmelighet at nordområdene tømmes for ung arbeidskraft. - Vi behøver en grunn til å bli værende, sier Jolanda Magga (20) i Barents regionale ungdomsråd (BRYC)
Finske Jolanda Magga (20), Victoria Instanes Markussen (19) fra Norge og russiske Anastasia Oparina (21) sitter i Barents regionale ungdomsråd. De har klare tanker om hva som må til for at unge mennesker skal bli værende i nord.
- Mennesker i nord deler ofte de samme utfordringene, først av alt med tanke på alvorlige klimaendringer. Likevel tror jeg at dette blir en ikke-faktor dersom unge mennesker får mulighet til personlig utvikling, sosialt beskyttelse og gode arbeidsutsikter. Vi unge må føle sikkerhet med tanke på fremtiden og ikke minst se vårt eget potensiale i den for å bli værende. Vi er en kald region, men vi har varme hjerter, sier Oparina.
Barents regionale ungdomsråd (BRYC), en organisert samling av 14 ungdommer fra Russland, Norge, Sverige og Finland med formål om å fremme mulighetene for å bo i nord, og samtidig legge til rette for dialog og kontakt på tvers av landegrensene.
- Ungdommer i nord må ha mulighet til å kunne gjøre det som er viktig for folk i den alderen de er i, de må ha arenaer for å møte andre ungdommer, de må kunne studere det de ønsker, ha hobbyer og kunne gå på og oppleve konserter og lignende, sier Magga, og legger til; likevel er det aller viktigste muligheten til å studere. Alle vennene mine som har flyttet sørover har gjort det for å studere. Vi behøver en grunn til å bli værende.
Skole, jobb og helse
Markussen mener tilbudene til ungdommer i nordområdene er for dårlig sammenlignet med større byer.
- Jeg mener nøkkelen til å få unge mennesker værende i nord handler om tilby en minst like god hverdag og et like godt tilbud som det finnes i de store byene, sier hun.
Derfor mener hun det er viktig å tilrettelegge for nye bedrifter, et bredt studietilbud og ikke minst et tilfredsstillende helsevesen.
- Vi må ha tilgang til en god infrastruktur, skoler, fritidstilbud og et jobbmarked som matcher de unges interesser. Det nytter ikke å tro at vi kan få de unge til å bli boende her oppe dersom det ikke finnes noe infrastruktur, eller hvis det som finnes av jobber begrenser seg til for eksempel butikkarbeid eller å jobbe på et sykehjem. Vi må klare å lokke bedrifter til å slå seg ned her i nord, slik at det skapes spennende muligheter, og vi er nødt til å ha et tilfredsstillende tilbud når det kommer til helse, sier Markussen.
Et godt nettverk gjør det mulig for mennesker å dele erfaring og skape noe sammen. Derfor er det veldig viktig for ungdommene å ha en internasjonal arena som BRYC.
- Samarbeidet i Arktis har alltid vært mye diskutert. Gode nettverk gjør det mulig å dele erfaring og skape noe sammen. Eller få ideer til hjemregionen. Vi trenger å hjelpe hverandre, og jeg tror at en felles innsats er det som tilslutt kan føre til endringer og utvikling, sier Oparina.
Hun trekker fram et eksempel fra Russland hvor samarbeid har ført til engasjement i arktiske spørsmål.
- Universitetet hvor jeg studerer arrangerer årlig prosjektet "Flytende universitet" - et vitenskapelig prosjekt hvor folk fra forskjellige land med samme arktiske interesser reiser på ekspedisjon for å utforske naturen og deretter løse problemer vedrørende arktisk miljø, forteller hun.
Alle tre er enige i at situasjonen for unge mennesker er lik i alle de nordligste landene.
- Ungdommer i Barentsregionen har mange av de samme utfordringene. Gjennom samarbeid kan vi finne løsninger som er bedre enn det man ville kommet fram til alene hver for oss. Det skaper også en sterkere fellesskapsfølelse når vi finner løsninger på utfordringer sammen. Et internasjonalt samarbeid mener jeg også kan påvirke unge til å enten bli boende eller å flytte tilbake til Barentsregionen, sier Markussen.
Felles arena – sterkere påvirkning
For både Magga, Markussen og Oparina er det viktig at en organisasjon som BRYC opprettholdes og står sterkt på tvers av landegrensene.
- BRYC samler den unge barentsgenerasjonen ved å organisere oss gjennom forskjellige arrangementer og treffpunkt. Vi får en mulighet til å gjøre en forskjell. I BRYC forsøker vi å finne løsninger på problemene knyttet til Barentsungdom, og våre stemmer blir hørt, sier Magga.
Hun mener BRYC er nødvendig og at organisasjonen binder ungdommer i nordområdene sammen.
- Og hvem vet bedre hva ungdommen vil ha enn vi? Drømmen er å kunne påvirke slik at barentsungdommen får muligheter nært hjemplassen og at det har en reell sjanse til å lykkes i nord, sier Magga.
For Markussen er det avgjørende at ungdommer får en stemme på tvers av landegrensene.
- Jeg tror vårt arbeid har betydning for fremtidens Arktis når vi blir hørt. Og ikke minst er vi med på å forme fremtidens ledere og politikere, sier hun.
Selvrealisering
Oparina mener BRYC er en arena som fremmer selvrealisering for unge mennesker i Barentsregionen.
- Vårt mål er å hjelpe ungdommer å kommunisere på tvers av grensene. Gjennom BRYC gjør vi det lettere for folk å delta på internasjonale arrangementer og i aktuelle prosjekter, vi utvider folks sinn om ulike kulturer, og deler informasjon om alle mulighetene i Barentsregionen, sier Oparina.Hun poengterer viktigheten av at samarbeidet i Arktis også må skje mellom ungdom, da hun mener denne aldersgruppen er en viktig kilde til forandring og innovasjon.
- Et sterkt samarbeid, det å kjenne at man er en del av noe, både kulturelt, vitenskapelig og økonomisk, gjør at unge mennesker kan bidra til å skape det livet de ønsker å leve i Barentsregionen. BRYC er en arena som gjør dette til en reell mulighet, sier Oparina.