Galgenfrist for Svalbardsamfunnet

Hvis markedsforholdene for kull ikke bedres er det stor risiko for at kulldriften på Svalbard må avvikles etter 2016.

Det skriver Regjeringen i sin innstilling til Stortinget om tilførsel av 500 millioner kroner i likvide midler til Store Norske (SNSK). Med stupende kullpriser på verdensmarkedet har SNSK havnet i akutt likviditetskrise, noe Staten nå vil løse gjennom kjøp av selskapets eiendommer og gjennom likviditetslån.

Kjøper eiendommene

I januar i år vendte SNSKs styre seg mot den store eieren, Staten, og ba om 450 millioner kroner. 400 av disse skulle være et ansvarlig lån for å sikre fortsatt drift, mens 50 millioner skulle brukes til å utvikle ikke kullrelatert virksomhet.

For kort tid siden ble det klart at Regjeringen, ved å overta SNSKs eiendommer på Svalbard, vil tilføre 295 millioner kroner, og i tillegg yte et lån på 205 millioner til selskapet. Dette forslaget legges nå frem for Stortinget.

Ikke nye områder

I forslaget til Stortinget blir det presisert at de 500 millionene ikke inkluderer penger til utvikling av nye forretningsområder. Samtidig skriver Regjeringen også at hvis markedsforholdene for kull ikke bedrer seg, så er det risiko for at kullvirksomheten må avvikles etter 2016.

Det er med andre ord ikke mer enn tiden og veien for Svalbardsamfunnet å komme opp med alternative virksomheter.

Knapp tid

Både styreleder Annette Malm Justad og administrerende direktør Wenche Ravlo sier til High North News at de er innforstått med den knappe tiden SNSK har til rådighet.

-De pengene som tilføres nå skal sikre driften ut 2016, og da må vi se om vi har fått til å omstille i den grad at kostnadene ved kullproduksjonen balanserer mot prisene i markedet.

Nye gruver ikke tema

Vi er avhengig av å få til videre oppfaring, og uten reduksjon i kostnadene kan ikke det skje, sier styreleder Malm Justad.

Med videre oppfaring tenker Malm Justad på Lunckefjellgruven, der man har redusert virksomheten kraftig for å spare penger. Nye forekomster er ikke tema nå.

Direktør Wence Ravlo står på farten til flyplassen når High North News når henne, men hun rekker å si at selskapet har kommet et godt stykke i arbeidet med nødvendig omstilling – og at tiden er knapp.

Kostnadene må ned

Hun innser også at prisutsiktene for kull på verdensmarkedet ikke er veldig lovende.

-Treårsprognosene viser ingen store prisstigninger, så for å få dette til å balansere må vi nok gjøre jobben på kostnadssiden, sier Wenche Ravlo.

Staten vil ha alt

I forslaget til Stortinget ber Regjeringen også om fullmakt til å kjøpe ut små aksjonærene som faktisk også finnes blant eierne av Store Norske. Staten eier 99,94 prosent av aksjene (328.282 stk.), mens de resterende 0,06 er spredt på:

P. Juls Sandvik AS – 33 aksjer, Fredrik W. Hjort Enger – 33 aksjer, Morten Samuelsen – 20 aksjer, Christiania Minekompani – 20 aksjer.

I tillegg er det noen enkeltpersoner som eier en aksje hver, blant andre tidligere direktør, Robert Hermansen.