Forsvarssjefen til HNN: Uvanlig lite russisk militær aktivitet i nordområdene nå

Russland har for tiden få landmilitære styrker igjen på Kolahalvøya. Store styrker er flyttet både fra grensa til Finland og fra Kola sørover mot Ukraina.

Og til tross for at landet har beholdt sine atomvåpen i nord, tyder styrkeforflytninga sørover på at Russland oppfatter situasjonen i nordområdene som stødig.

Det understreker forsvarsjef Eirik Kristoffersen overfor High North News.

Det er snart et halvt år siden Norges nabo i nord invaderte Ukraina. Krigens sikkerhetspolitiske følger for nordområdene var tema for debatt under Arendalsuka på tirsdag, der HNN møter forsvarssjefen for et intervju.

Ingen trussel i Nato

– Min tolkning er at Russland tenker at det er stabilt i området og ikke trenger flere landstyrker her nå -  nettopp fordi det ikke er noen trussel mot landet. Samtidig vet de at avskrekkinga [som ligger i atomvåpenarsenalet, journ.anm.] virker. 

– Det er jo Putins store løgn; at Nato er en trussel mot Russland. Samtidig vet de at Nato ikke har noen intensjon om å angripe Russland. Det gjør at de kan flytte så store styrker til Ukraina, presiserer han. 

Fortsatt kontakt 

Hvordan ser den russiske militære aktiviteten ut i nord nå? Ser Forsvaret noe uvanlig?

– Ja, det er uvanlig lite aktivitet, poengterer Kristoffersen.

Han påpeker samtidig at landet har beholdt en viss maritim aktivitet. Det norske forsvaret observerer russiske skip langs kysten. 

– De har kapasitet på luftsiden til å drive avskjæringer og utflygninger. Men de gjør det i mindre grad enn det som har vært normalt de siste årene, fortsetter han.

Under debatten sa Kristoffersen at Norge har opprettholdt den militære kontakten med Russland. Dette er blant annet viktig for norsk sikkerhet og handler om å unngå misforståelser ved uønskede hendelser, eksempelvis at et maritimt overvåkingsfly blir avskjært på farlig tett hold av et russisk jagerfly. 

– Vi avsluttet det militære samarbeidet med Russland etter 2014, men har videreført et system for dialog, også etter invasjonen av Ukraina. Vi holder de samme protokollmøtene og linja åpen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten. I tillegg har vi gjennomført møtene på grensa som omhandler grensekontroll, samt søk og redning. Dette gjøres på profesjonelt vis og etter protokoll, sier han.

Forsvarssjefen har tidligere vært tydelig på at Norges kunnskap om Russland blir verdsatt innad i Nato. 

– Det at vi har en klar politikk for hvor vi øver og ikke skal øve blir forstått. Det er også sånn at en liten nasjon ikke alltid får gjennomslag for alle sine synspunkter, men generelt opplever jeg at Norge har stor respekt internt i alliansen, har han uttalt. 

Øvelse Nordic Response

Under debatten i lavvoen omtalte Kristoffersen svensk og finsk Nato-medlemskap som kanskje det største som har skjedd for norsk sikkerhet siden Norge ble medlem av alliansen. For første gang vil den militære strategien og politikken kunne samsvare med geografien i nord.

Som High North News nylig omtalte, drøftet forsvarssjefene i Norge, Sverige, Finland og Danmark et nytt format på militærøvelsen Cold Response da de møttes i forrige uke.

– Vi mener den kan hete "Nordic Response", sier Kristoffersen. Ifølge generalen kan det bli en stor felles øvelse allerede fra 2024.

– Norge har lang tradisjon for å arrangere store øvelser og få mange allierte til å komme til Norge. Det vil være enkelt å utvide øvelsen til å inkludere Sverige og Finland. På den måten kan vi øve stort i hele Norden. Det å samkjøre øvelsene der vi øver på de vanskeligste scenarioene sammen, vil skape en trygghet for alle. Derfor har jeg snakket med de finske og svenske forsvarssjefene om vi skal kalle øvelsen "Nordic Response". Det skal vi ta en avgjørelse på, utdyper han til HNN.

– Det åpner seg muligheter

– Det som åpner seg, og det jeg opplever også å høre fra de andre forsvarssjefene, er bare muligheter. Vi ser på alle mulighetsrom for å styrke sikkerheten i Norden sammen. Det handler blant annet om å trene i hverandres land jevnlig uten at det skal være noe byråkrati rundt det. Vi ser på bruk av flybaser og logistikk på tvers av landegrensene, for eksempel jernbanen fra Gøteborg til Narvik. Vi ser også på hvordan vi kan gjøre mer i fellesskap når det gjelder beredskap, legger forsvarssjefen til. 

Norges rolle som Nato i nord, vil den forandre seg?

– Ja, vi vil ikke lengre være Nato i nord alene. Norge, Sverige og Finland vil være Nato i vårt nord. Men jeg ser bare positive ting ved det. Og jeg tror det forventes at vi koordinerer vårt forsvarsarbeid godt.