Forsvarsbudsjettet: Fokus på landmilitær tilstedeværelse i Finnmark

– Det er først når diskusjonen rundt de mer langsiktige planene kommer at det blir lettere å få et overordnet bilde av hva satsingen vil bety for Nord-Norge.

Det sier daglig leder Hedda Bryn Langemyr i Utsyn – Forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk til High North News.

Fotavtrykk i Troms og Finnmark

Ifølge regjeringen vil den fortsette å styrke beredskapen og forsvarsevnen i nordområdene, blant annet gjennom bevilgninger til økt aktivitet i Finnmark, styrking av grensevakten, oppbygging av Porsangerbataljonen og Finnmark Landforsvar. Regjeringen foreslår å bevilge 19 millioner kroner til etableringen av nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Blant satsingene er også et forslag om å investere om lag 1,3 milliarder kroner i Evenes flystasjon i Nordland, samt øke investeringen i nye maritime patruljefly, sjømålsmissil og landbasert transportstøtte med til sammen 1,4 milliarder kroner.

Langemyr i Utsyn sier mye er som forventet når det gjelder regjeringens tiltak og investeringer innen forsvar i Nord-Norge. Hun trekker fram at styrkingen av landforsvaret i Finnmark fortsetter. 

– Forsyningsberedskapen blir styrket med ca. 500 millioner kroner, og det er i hovedsak Hæren som blir prioritert i dette neste år. Det blir også investert 220 millioner i bygg for kavaleribataljonen på Porsangmoen og jegerkompaniet på Høybuktmoen i Troms og Finnmark, legger Langemyr til. 

– Det er imidlertid en mindretallsregjering som legger fram forslaget og budsjettet skal opp til forhandlinger på Stortinget. Det er derfor ikke gitt at alle disse tiltakene som kommer nå blir realisert i 2021. 

Totalforsvaret 

Burde det vært investert mer i Forsvaret? 

– Jeg er av den oppfatning at vi har behov for et sterkt nasjonalt forsvar. Det handler om militære kapasiteter og operative evner, men også om totalforsvaret og sivilt-militære samarbeid. Vi er tatt litt på senga hvor raskt den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg og har ikke vært tidlig nok ute med tiltak og med mekanismer som styrker totalforsvaret, og her tror jeg man har en utfordring.

Ifølge Langemyr er det fremdeles en god del utfordringer og muligheter i nord for hvordan man bygger en god totalforsvarsmodell. 

– Det er ikke gitt at det skal fungere på samme måte i Nord-Norge som andre deler av landet. Landsdelen er i en spesiell strategisk posisjon med sin beliggenhet og sin kontakt med russiske naboer. Her gjenstår en god del jobb å gjøre. 

Langemyr legger til at man i forbindelse med statsbudsjettet imidlertid har sett at samfunnssikkerhet og beredskap i nord er blitt høyere prioritert. Og det kan dermed se ut som dette vil bli satt mye mer på dagsorden nå i høst, enn det som har vært tilfelle tidligere, sier hun. 

Venter på langtidsplanen 

– At man nå har listet opp konkrete forslag til hva som skal gjennomføres i 2021 gir et symbolsk bilde, men det er først når diskusjonen rundt de mer langsiktige planene kommer at det blir lettere å få et overordnet bilde av hva satsingen vil bety for Nord-Norge, understreker Langemyr.

Regjeringen la i vår fram den neste langtidsplanen for forsvarssektoren som skal vare fra 2021 til 2024. Det ble imidlertid rettet kritikk mot planen fra opposisjonen på Stortinget, og planen ble sendt i retur med forbedringspunkter. 

– Det er først når samfunnsikkerhetsmeldingen, langtidsplanen for forsvarssektoren og nordområdemeldingen kommer at det blir lettere å se de større og mer langsiktige satsingene, både for Nord-Norge og innenfor forsvar, samfunnsikkerhet, beredskap, og menneskelig sikkerhet i nord.

Både langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) og samfunnsikkerhetsmeldingen legges fram fredag 16. oktober. Nordområdemeldingen blir lagt fram senere i høst. 

I proposisjonen fra Forsvarsdepartementet for statsbudsjettet heter det at "regjeringens budsjettforslag bekrefter den langsiktige forsvarspolitiske satsingen som ligger til grunn for inneværende langtidsplan og regjeringens satsinger i forslag til ny langtidsplan."