Kronikk: Forsvaret gjennom isen?

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Mange land står overfor fundamentale endringer. Demokratier forvitrer, energi- og matkriser rammer, grønn omstilling og den digitale revolusjonen stiller nye krav. På toppen av det hele opplever vi natur- og klimakrisene.

For at samfunn kan omstille seg og iverksette avbøtende tiltak trenger vi kunnskap om drivere, effekter og hvordan ulike scenarioer kan utspille seg. Klimaendringer påvirker alle deler av samfunnet og er en multiplikator som forsterker eksisterende problemer. Forsvaret er intet unntak.

Nato har tatt innover seg at hensyn til klimarisiko blir stadig viktigere. I år oppretter de et eget senter i Canada som skal analysere koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet. De siste årene har Nato gjennomført flere analyser om hvordan klimaendringer påvirker forsvarsalliansen.

Framtidsstudien Nato i Arktis 2040 gjennomsyres av utfordringer knyttet til tinende permafrost, mindre havis, mer ekstremvær, endrede snøforhold, ising og endrede rammebetingelser som påvirker alt fra øvelser, valg av materiell og operasjonell kapasitet. I fjor slo Nato fast at vår tids viktigste overordnede utfordring er klimaendringer.

Det norske forsvaret ser også at klimarisiko utgjør en operasjonell trussel. Mandatene til flere utvalg, blant annet Totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarskommisjonen har berøringspunkter mot klimaendringer.

Forsvarskommisjonen skal vurdere hvilke mulige sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv. Som en del av det omfattende arbeidet har kommisjonen bestilt en utredning fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasning for Forsvaret fram mot 2040.

Utredningen peker på flere eksempler hvor klimaendringene fører til operasjonell usikkerhet og redusert forutsigbarhet. På land kan endrede snøforhold og hyppige mildværsperioder vinterstid føre til nye utfordringer for øvelser, framkommelighet og valg av materiell. Ekstreme nedbørmengder fører til økt hyppighet og styrke av skred og flommer.

Brokollapsen på E6 ved Badderen i Finnmark – da samferdsels-Norge ble kuttet i to – illustrerer hvordan framtiden kan bli seende ut og hvilke krav til beredskap vi må håndtere framover. Til havs fører mindre havis til økt trafikk og ressursutnyttelse, noe som vil påvirke både militær og kommersiell aktivitet.

Endringer av temperatur, saltinnhold og strømforhold får betydning både for overvåking og taktiske kapasiteter slik som ubåter.

Samfunnets grønne omstilling er både en utfordring og mulighet for Forsvaret. En studie viser at Forsvaret har et potensial til å redusere utslipp med 15-30 prosent uten at det går ut over aktivitetsnivå og forsvarsevne. Evnen til grønn omstilling i Forsvaret vil være viktig for omdømme og rekruttering.

Sårbarheter kan være knyttet til om Forsvaret klarer overgangen til elektrifisering, energitilgang og digitalisering i takt med sivilsamfunnet. Samtidig ligger kanskje mulighetene nettopp i en samhandling med sivilsamfunnet. Et sterkt samarbeid med sivilsamfunnet i en grønn omstilling vil gi mange synergier, men kanskje viktigst styrker det totalforsvaret.  

Hvis man aksepterer premissene om at klimakunnskap styrker Forsvarets evne til å tilpasse seg endrede rammebetingelser, gjøre framtidsrettede og bærekraftige investeringer, samhandle mer med sivilsamfunnet og forsterke totalforsvaret, kan man da være mer proaktiv?

FFI har mange anbefalinger, en av dem er at forsvarssektoren bør styrke satsningen på utstrakt kunnskapsutvikling, anvendt forskning og utvikling (FoU) og innovasjon. Satsingen bør skje i tett samarbeid mellom forsvarssektoren og FoU- og kunnskapsmiljøer.

I forlengelsen av dette kan man spørre seg om Norge ville vært tjent med å opprette et sivilt-militært Senter for sikkerhet, klimakunnskap og grønn omstilling i aksen Bodø-Sortland-Bardufoss-Tromsø?