Forsvaret bekrefter: Første mottak av reaktor-ubåt til Tromsø før sommeren

– Det er ikke spikret noen dato for første ankomst ennå, men vi antar at det blir i løpet av dette halvåret, sier Elisabeth Eikeland, kommandérsersjant og talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Arbeidet med å klargjøre den kommunale havnen på Tønsnes nord for Tromsø for mottak av allierte reaktordrevne ubåter er inne i sluttfasen.

En rekke statlige og kommunale etater og myndighetspersoner er involvert i plan- og sikringsarbeidet. Både beredskapsprosedyrer for krisescenarioer og fysiske sikringstiltak ved selve havnen er gjennomført.

I april blir det gjennomført både sikkerhetsøvelse og folkemøte for lokalbefolkningen, opplyser Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

USA har meldt sin interesse

Det er i utgangspunktet USA som har meldt sin interesse for å bruke Tromsø som base for sine reaktordrevne ubåter. Men også andre Nato-allierte som Frankrike og Storbritannia har tilsvarende fartøy som opererer i de nordlige havområdene.

De siste årene har det vært en stor økning i antall anløp av militære reaktordrevne fartøy til Norge, eller atomubåter. Mens det for få år siden var mellom 10 til 15 årlige anløp fra allierte land, er tallet nå oppe i mellom 30 og 40, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i sin trusselvurdering for 2018.

På grunn av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Russland og Vesten, seiler nå allierte fartøy stadig mer i arktiske farvann. Som Nato-land er Norge forpliktet til å legge til rette for at andre Nato-land kan bruke norske havner for bytte av mannskap og andre tekniske stopp, en såkalt mottaksplikt.

Til nå har slike anløp i all hovedsak gått til Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen. Men på grunn av lang seilingstid til Bergen fra nordområdene, og det faktum at det også blir seilt stadig mer i nord, har regjeringen bedt Forsvaret om å etablere en ny havn i Tromsø – godkjent for anløp av reaktordrevne ubåter.

Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy.

Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter, heter det i trusselvurderingen fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Forsvaret forstår at mottak av reaktordrevne ubåter skaper usikkerhet blant befolkningen. 

– Naturligvis skjønner vi den frykten innbyggerne har for hva dette vil bety. Det er derfor vi tar sikkerheten på det største alvor, sier kommandørsersjant Eikeland.

I slutten av april blir det arrangert folkemøte i bydelen Kroken. Forsvaret opplyser at det blir gjort flere fysiske sikringstiltak på land, i tillegg til et omfattende planverk som involverer alle aktører som blir involvert dersom en situasjon skulle oppstå.

Blant disse er politiet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø kommune, Sivilforsvaret med flere.

Strenge sikkerhetstiltak

Eikeland opplyser at sikkerhetsregimet om bord på fartøyene er strenge. I tillegg kommer de tiltakene som Forsvaret har på land.

– Vi må klargjøre selve kaianlegget til dette formålet. Her blir det gjort både sikringstiltak og andre spesifikke tiltak. Vi må huske på at dette er ingen vanlig ubåt. Dette er store fartøy. I tillegg har alle militære anløp spesielle sikkerhetstiltak. Det vil ikke bare være anledning til å stikke innom kaien for å ta en titt, sier Eikeland.

Nettopp det at Tønsvik er lokalisert rundt 15 kilometer nord for Tromsø sentrum har vært en forutsetning for at Forsvaret ønsket å ta havnen i bruk til militære formål.

– Slike fartøy som vi snakker om her, kan ikke ta opp plass midt i Tromsø sentrum. Her har vi et kaianlegg som er sikkert og er skjermet, ikke plassert midt i et promenadeområde, sier Eikeland.

En av utfordringene knyttet til mottak av militære fartøy til en kommunal havn, er at området også brukes av kommersielle, sivile aktører. Forsvaret understreker at militære fartøy ikke vil kunne presse ut andre fartøy som bruker kaien.

– De fartøyene som kommer i framtiden, må ta hensyn til at Tromsø havn også har andre havneanløp. Så lenge dette er en kommersiell havn, må de militære fartøyene stille seg i kø.

– Hvor mange reaktordrevne fartøy vil komme til Tromsø per år?

– Det vil være noen anløp, men kanskje ikke så mange som folk regner med. Vi kan ikke si hvor mange det er snakk om, men det er mindre enn ti, sier Eikeland.

Fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup i Troms og Finnmark opplyser at det blir holdt en øvelse for å teste atomsikkerhetsberedskapen i midten av april.

– Dette vil ikke være en blålys-øvelsen, men en papirøvelse for å sikre at alle systemene henger sammen og forstår hverandre dersom ting baller på seg. Da kommer vi til å gå gjennom planene steg for steg, der vi forsøker å tenke gjennom alle eventualiteter som kan oppstå.

– Hva ser dere for dere?

– Jeg har ingen sterke tanker om hva det vil være, eller bestå i. Men det vil jo knytte seg til en eller annen hendelse der en reaktordrevet ubåt er involvert, sier Schjelderup.

Må ha konsesjon

Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som i siste instans skal gi konsesjon til at reaktordrevne fartøy får legge til kai i Norge. Før en slik konsesjon gis, må man være trygg på at alle aktører som får en rolle ved en hendelse har rutiner og systemer for å håndtere dette, opplyser Schjelderup.

– Derfor tar det lang tid å bygge dette planverket. Men i utgangspunktet er det ikke noe annerledes med dette enn med andre hendelser. Vi startet ikke på null da vi startet med dette arbeidet, men atom har noe spesielt ved seg. Det er lite kunnskap om dette i befolkningen, og dette medfører selvsagt en del ekstra frykt, sier Schjelderup.

Både havnevesenet, kommunen, sykehus, politiet, Sivilforsvaret, Fylkesmannen, Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og atomberedskap, tidligere Statens strålevern, er involvert i sikkerhetsarbeidet. Schjelderup, som beredskapssjef, har hatt et koordinerende ansvar for deler av prosessen.

Både fra Tromsø kommune og innbyggere i bydelene tettest på selve havnen har det vært stor skepsis mot planene.

– Vi er kjent med den motstanden som det har vært mot dette politisk i Tromsø. Men vi som statlig etat må gjøre det vi får beskjed om fra staten, sier Schjelderup.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) i Tromsø sier han må forholde seg til at Norge har en vertskapsplikt overfor allierte styrker. Han avventer nå en orientering fra kommuneoverlegen på hva denne situasjonen vil ha å si for kommunen.

– Vi må forholde oss til regjeringen til enhver tid. Men samtidig er det viktig for oss å få oversikt fra beredskapsavdelingen og deres betraktninger rundt dette.

– Forstår du bekymringen som er i befolkningen?

– Ja, i høyeste grad.

– Trenger man være bekymret?

– Det har jeg ingen forutsetning for å svare på, sier Wilhelmsen.