For første gang på ti år møtes Norge og Russland på toppnivå

Ikke siden daværende statsminister Jens Stoltenberg møtte daværende president Dmitrij Medvedjev i Moskva i mai 2009 har det vært tilsvarende samtaler på høyeste politiske nivå mellom Norge og Russland.

Norges statsminister Erna Solberg drar neste uke til St. Petersburg for å delta på den russiske konferansen Arktisk dialog etter invitasjon fra den russiske presidenten. Stoltenberg tok imot den russiske presidenten i Oslo i 2010, der det ble bekreftet enighet om delelinjeavtalen i Barentshavet.

Men fra norsk side understrekes det at det er første gang på lang tid at denne typen møter med Russland, i Russland, finner sted.

Statsministerens kontor opplyser at de to statslederne skal ha bilaterale samtaler tirsdag ettermiddag. Erna Solberg møtte den russiske statsministeren under Sotsji-OL i 2014, men en felles pressebrief i etterkant av samtalene ble uventet avlyst – trolig etter at Solberg tok opp vilkårene for menneskerettigheter i Russland.

Også Sveriges statsminister Stefan Löfven, den finske presidenten Sauli Niinistö og Islands president Guðni Thorlacius Jóhannesson har meldt sin ankomst til konferansen.

Ville ikke svare om Putin-innhold

Solberg holdt onsdag innlegg under High North DIalogue-konferansen i Bodø onsdag, der hun framhevet internasjonalt samarbeid og blå økonomi som bærebjelker for økonomisk utvikling for Norge i Arktis.

Solberg vil imidlertid ikke svare på hva hun kommer til å ta opp med den russiske presidenten under neste ukes møte.

– Jeg kommer ikke til å si så mye om hva jeg kommer til å ta opp i møter. Det gjør vi ikke før vi har møtene, sier Solberg til High North News.

Statsministeren understreker imidlertid at hun og resten av den norske delegasjonen er invitert for å delta i en rekke paneldebatter, der hovedfokuset er Arktis og hav, områder Norge og Russland har et avklart forhold i dag.

Likevel understreker Solberg at «Russlands samkvem med resten av verden er mindre deltakende på grunn av sine egne handlinger».

– Vi har et godt samarbeid på områder der det er naturlig for oss som naboland å ha samarbeid. Samtidig er vi uenige på den internasjonale arenaen på viktige spørsmål hva gjelder folkeretten og situasjonen i Ukraina. Og det preger også den delen av forholdet vårt til Russland, sier Solberg.

Diplomatisk kontakt er nødvendig

Seniorforsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener Solbergs Russlands-besøk følger i et større europeisk mønster, der mange stater er blitt mer realistiske når det gjelder hvordan man bør forholde seg til Russland.

– Det har helt klart skjedd et stemningsskifte, i den forstand at nordiske statsledere og også en del andre statsledere i Europa har funnet ut at tettere diplomatisk kontakt med Russland er nødvendig, sier Wilhelmsen til High North News.

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, og innføringen av sanksjoner, ble det en kraftig nedgang i politisk kontakt mellom Russland og vesten. Også Norge, som ikke er medlem av EU, støttet opp om de USA- og EU-ledede økonomiske sanksjonene – som spesielt rammet finans- og bank og oljeindustri.

Russland svarte med å innføre importnekt for blant annet norsk fisk.

Wilhelmsen understreker at det i dagens verdenssituasjon er spesielt viktig med direkte kontakt på tvers av øst-vest-grensen.

– Man kan være uenige i den innenrikspolitiske utviklingen i Russland og markere at man ikke aksepterer annekteringen av Krim. Men det å slutte å ha kontakt på høyeste nivå, og ikke utveksle sysnpunkter, er ganske farlig, sier Wilhelmsen.

– Norge sender et sterkt signal

Forsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens institutt sier Norge sender et sterkt signal ved å delta med både statsminister og utenriksminister i St. Petersburg.

– Dette besøket er et tydelig signal om at man ønsker å ha forbindelser og kontakt med Russland, spesielt i nord. Det kan ikke sies tydeligere enn dette. Dette er noe regjeringen har sagt lenge, men nå viser den det med betydelig tyngde, sier Moe.

Han understreker at Norge var høyt representert ved forrige konferanse i 2017, med daværende utenriksminister Børge Brende, men at Norge nå oppgraderer sitt nærvær.

– Dette er små, men relevante land i Arktis. Det er ikke slik at disse deltakerne som har meldt sin ankomst overskygger arrangementet – det er ikke den amerikanske presidenten som kommer. Vi må derfor være litt ydmyke her, samtidig som russerne nok merker seg dette og ser at man trapper opp deltakelsen, sier Moe og legger til:

– Uansett om man står fast på sanksjonspolitikken må man ha et ryddig og bredt forhold til Russland.

– Hva forteller dette om det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland?

– Det å få treffe den russiske presidenten er ikke hverdagskost for noen statsledere. Kontakten mellom Norge og Russland har vært veldig redusert siden annekteringen av Krim i 2014. For ti år siden var det  en usedvanlig høy intensitet i møter på regjeringsnivå mellom Norge og Russland. Denne intensiteten ble kraftig redusert etter 2014, selv om det ha vært møter på statsrådsnivå også de siste årene, sier Moe.

Tilstedeværelse viktig

– Er dette en diplomatisk triumf for Putin, Wilhelmsen?

– Det kan man si dersom man velger å sette det opp på den måten. Og det kan fort utnyttes til den type framstilling i Russland, men også i vesten der man ser med stor skepsis på det russiske regimet. Men tilstedeværelse og direkte kontakt på konferanser er ikke først og fremst en symbolhandling der man «bifaller» den andre statens oppførsel gjennom tilstedeværelse.

– Det er behov for møter mellom statsledere i en tid der man står i fare for å havne i konflikt med hverandre, som vi har sett mellom Russland og vesten etter 2014, sier Wilhelmsen.