Fornyer forskningsavtalen mellom Nord-Norge og Island

Torsdag signerte statssekretær for Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) og statssekretær for det islandske utenriksdepartementet Martin Eyjólfsson, en fornyet intensjonsavtale for arktisk forskningssamarbeid, som skal gjelde i fire år, til 2026.

Signeringen fant sted under den årlige arktiske konferansen Arctic Circle i Reykjavik, Island.

Til stede var også kronprins Haakon, som er på Island for å åpne konferansen Arctic Circle og for å overvære signeringen - og ikke minst for å markere det gode naboskapet mellom Norge og Island.

Jubileum

Den første avtalen mellom landene ble signert i 2011 og samarbeidet startet i 2012. Den nye avtalen markerer dermed ti år med samarbeid. Den første intensjonsavtalen ble signert av daværende utenriksminister - nå statsminister - Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi må også finne måter å skape arbeidsplasser, utdanne folk og gi muligheter for kommende generasjoner. I denne prosessen er det viktig at vi lytter til urbefolkningen og til ungdommene i Arktis, sier kronprins Haakon under en frokost i regi av den norske ambassaden på Island.

Statssekretær for Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) og statssekretær for det islandske utenriksdepartementet Martin Eyjólfsson signerer samarbeidsavtalen på Arctic Circle i Reykjavik. (Foto: Trine Jonassen)

– De nordiske landene jobber allerede tett sammen om disse spørsmålene. Det er også potensial for å utvide norsk-islandsk samarbeid innen forskning, grønn og blå teknologi og bærekraftig forvaltning av havene, legger kronprinsen til, og trekker fram den islandsk-norske avtalen om arktisk forskningssamarbeid som fornyes nå.

– Den viser vår langsiktige forpliktelse til å styrke samarbeidet mellom islandske og norske forskere, og den viderefører Nansen-professoratet ved Universitetet i Akureyri. Dette er bare en av mange måter vi kan jobbe sammen for å nå våre mål, avslutter kronprins Haakon.

Deler utfordringer

Intensjonsavtalen tilrettelegger for at islandske og norske forskere kan søke om støtte til arktiske samarbeidsprosjekter. I tillegg vil ordningen med et Nansen gjesteprofessorat i arktiske studier ved Universitetet i Akureyri videreføres.

Rektor ved Akureyri universitet, Eyjólfur Guðmundsson sier at Norge og Island deler mange utfordringer, blant annet konflikten mellom nord og sør og rikdommen av naturressurser i et tynt befolket område.

– Vi har utfordringer med klimaet og økonomi, men vi lever godt. Ikke minst på grunn av utdanningsmulighetene vi deler og at vi er rike på naturressurser, sier Guðmundsson.

Nord/sør-problematikken

Guðmundsson sier at grunnen til at dette samarbeidet er så viktig, er at det er et stort hinder mellom Nord-Norge og Island. En kløft, kan man si.

– Det er bare 1600 kilometer fra Reykjavik til Tromsø. Og det er 1150 kilometer fra Tromsø til Oslo. Så det burde kun være en totimers flytur fra Tromsø til Reykjavik. Likevel tar det oss minst en dag å reise. Så reisen er dyr fordi vi må innom sør for å komme nord. Så denne utvekslingsavtalen vil hjelpe oss å komme over hinderet, sier Guðmundsson.

Rektoren mener at denne avtalen danner grunnlaget for at deling av unik kunnskap som vil gjelde for mange år framover.

– The cold will be the new hot, spår rektoren om de neste ti til 20 årene, og bruker muligheten til å takke norske og islandske myndigheter for at de viderefører samarbeidet og anser det som viktig.
 
Forskningssamarbeidet, som har pågått siden 2012, har fostret mange gode resultater. Til nå har det blitt gitt støtte til 100 samarbeidsprosjekter, hovedsakelig innenfor naturvitenskapen med klimaendringer, værforhold og miljø.

Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT Norges arktiske universitet ble valgt ut som Nansen-professor i arktiske studier for 2022-2023 ved Universitetet i Akureyri. Han er den sjette Nansen-professoren i rekken.