Folkehøgskole er nær virkelighet på Svalbard

Nå skal forslag om endring av folkehøgskoleloven ut på høring fra Kunnskapsdepartementet. – Det er så opplagt at en folkehøgskole vil bli en suksess på Svalbard, sier Eirik Berger i Svalbard Venstre.

Lov om folkehøgskoler gjelder ikke på Svalbard, og gir dermed heller ikke vilkår for tilskudd fra staten. I 2017 utgjør det samlede tilskuddet 820 millioner kroner fordelt på 79 folkehøgskoler i Norge.

- Det er nøyaktig ett år siden Venstre la fram et representantforslag hvor vi ba regjeringen om å gjøre loven gjeldende på Svalbard, og siden den gang har vi opplevd politisk medvind. «Dette er en gladsak», sa kunnskapministeren, forteller Berger.

Etter departementets vurdering bør folkehøyskoleloven endres, slik at den åpner for at det etter søknad kan godkjennes folkehøyskole på Svalbard. Ved behandlingen av eventuelle søknader om godkjenning av folkehøyskole på Svalbard, skal det i tillegg til budsjettmessige forhold også legges vekt på blant annet svalbardpolitiske hensyn, heter det i forslaget som har høringsfrist 7. desember.

- Jeg har stor tro på at loven endres. Vi fikk brev fra departementet om at fristen for å søke om tilskudd blir utsatt for Svalbard dersom lovendringen kommer etter søknadsfristen. Jeg tolker dette som god vilje til endring, sier Berger.

Politiske hensyn

I følge Berger er det også svalbardpolitiske hensyn i viljen til lovendring. Blant annet er det foreslått at kun ti prosent av folkehøgskolens elever kan være utenlandske borgere og at dette skal felles inn i en ny forskrift i folkehøgskoleloven.

- Det er ingen hemmelighet at norske myndigheter ønsker en økt norskandel på Svalbard. Og med 80 – 90 elever og kanskje 30 ansatte, vil disse representere en betydelig mengde nordmenn på Svalbard, sier Berger.

For elevene vil bli værende i ett år, og dermed blir de regnet inn i befolkningstallet på øya.

- Jeg tenker også at elevene vil tilføre øysamfunnet en demografisk ungdomsgruppe vi ikke har per i dag, og at dette vil gjøre Longyearbyen rikere. Det er helt opplagt at en folkehøgskole vil bli en suksess på Svalbard, sier Berger.

Han peker på ski, hundekjøring, naturressurser og ikke minst samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

- Det er ikke urimelig å tenke at 17 -18 åringer som kommer hit for å gå et år på folkehøgskole blir «bitt av polarbasillen» og velger studieretning på UNIS. Slik kan vi rekruttere videre, sier han.

Konkrete planer

Aksjeselskapet «Svalbard Folkehøgskole» er allerede etablert, og for primus motor Espen Rotevatn er det stort at loven er i ferd med å endres etter to og et halvt års iherdig arbeid.

- Vi har til de grader konkrete planer som har gått fra å ta forbehold, ikke sikkert og kanskje til om et par år så er vi i gang, smiler Rotevatn.

Hvis alt klaffer er det skolestart høsten 2019 eller 2020.

- Det er viktig at denne folkehøgskolen får et arktisk preg, det er smart og riktig. Vi skal ikke ha linjer ungdommene finner andre steder. Vi satser på nordområdefag, foto og friluftsliv, forteller Rotevatn som egentlig hadde en drøm om å bruke den gamle den Svea-gruva som lokasjon.

- Vi har vel fått politiske signaler om at Svea blir stengt, så vi har sett på to – tre tomter i Longyearbyen sammen med det lokale arkitektfirmaet, sier han.

Kritisk

Rotevatn forteller at flere i lokalbefolkningen er kritisk og mener det kan bli utfordrende med 80 – 90 18-åringer i Longyearbyen.

- Jeg skjønner det godt at folk er skeptisk, men grunnen til at vi tenker stort er fordi det er de store folkehøgskolene som går godt og overlever. Vi har fått faglig råd om nettopp dette, sier Rotevatn, som mener det heller vil bli en berikelse for Longyearbyen med denne aldersgruppen.

- Jeg har stor tro på dette prosjektet, og skal jeg tolke de politiske signalene, så tror jeg vi får en lovendring på plass relativt rask med tanke på hvor lang tid slike prosesser egentlig tar, sier entusiasten.