Flørter med kommunesammenslåing

Bare ordet kommunesammenslåing har tidvis virket som en rød klut på kommunepolitikere landet rundt. Men tidene ser ut til å ha endret seg. Spørsmålet nå er ikke om, men når og hvordan. Hos mange.

Ordfører Grete Ellingsen (H) i Vesterålskommunen Sortland tror det kan være en stor fordel å være ”foroverlent” i prosessen. Hun viser også til at Vesterålen regionråd har søkt om penger til å gjennomføre en utredning av konsekvenser av sammenslåinger.  

Sammen med demokratireform 
-For meg henger dette sammen med behovet for en demokratireform i samme omgang. Det er et paradoks at man, over mange år, har bygget opp administrasjoner og ansvarsoppgaver i kommunene, men på den folkevalgte siden fremdeles sitter med en gammel struktur med en heltidsansatt tillitsvalgt, og kommunestyremøter på kvelds- og ettermiddagstid. Min oppfatning er at tiden er moden, og kanskje vel så det. Her i Vesterålen har vi i alle fall en plattform for videre samarbeid, det er ikke verst bare det, påpeker Grete Ellingsen. 

Ingen tvang, men? 
Signalene fra Regjeringen Solberg har vært rimelig klare helt fra første stund. Statsråden for kommunene her til lands, Jan Tore Sanner, har sagt at han ikke tror på tvang, men at frivillighet nok kan lønne seg. 

Anita Marthinussen (H) fra Lødingen har et lite luksusproblem, nemlig hvem man skal by seg frem for i en sammenslått kommune. Det er nemlig flere aktuelle partnere. 

-Kommunestyret har vedtatt at vi skal se på alle alternativer. Selv om vi er medlem av Vesterålen regionråd er det ikke sikkert vi passer inn i en eventuell stor Vesterålskommune. Også Lofoten, eller Ofoten, eller kommunene Evenes, Skånland, Tjeldsund (ETS) kan være alternativer for oss. Harstad eller Narvik – mulighetene er egentlig mange med den beliggenheten vi har, men med bare 2.250 innbyggere innser vi nok at vi ikke kan stå alene lenger. Strengt tatt tror jeg de fleste kommuner har begynt å snakke og tenke i slike baner, og at det kan være en fordel å sette seg i førersetet først som sist. Alternativet kan fort bli at andre bestemmer for deg, sier Marthinussen.  

Ikke i Tromsø, men i Bodø 
I Tromsø kommune er ikke tankene omkring kommunesammenslåinger fremtredende. Ordfører Jens Johan Hjort sier at kommunen er stor som den er, og at de samarbeider godt med nabokommunene.

–Landet sett under ett ser jeg selvsagt både behovet for og nytten av å slå seg sammen med andre, og jeg tror folk begynner å innse og akseptere at også deres egen kommune kan slås i hop med andre, hevder Hjort. 

Derimot går debatten friskt i Bodøregionen. Der har det private initiativet BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap) lansert slagordet ”Salten – hovedstaden i nordområdene”, med den klare baktanke at det er antall innbyggere som danner grunnlaget for å bli definert som en storby. Og en storby får storbytillegg over statsbudsjettet på flere områder.  

Salten, en storby? 
-Det må vi bare innse, sier direktør Odd Emil Ingebrigtsen, -at det nok er etableringer som har gått forbi oss i denne regionen nettopp fordi vi ikke vises godt nok på det nasjonale kartet. Hvis vi var definert som storby ville vi blitt mer synlig. Regjeringen har vel også signalisert at det kan ligge former for medgift i vente, i form av for eksempel samferdselsmidler. 

Ingebrigtsen, som har lang fartstid i lokalpolitikken, avviser også at antall hoder i en eller annen kommunedel er avgjørende for om man får noe til.

–Slik jeg har opplevd det i lokalpolitikken er det argumentene og ideene, prosjektene som avgjør om man får støtte eller ikke, ikke kjøttvekta. 

Stor, men ikke alltid god 
- Jobbgaranti for kommuneansatte, kraftpenger som kan forankres lokalt i en overgangsperiode; – alle slike praktiske ting kan man løse gjennom åpne forhandlinger. Vi har ikke tenkt at sammenslåing skal være noe kommunalt sparetiltak, men en stimulans til næringsutvikling og verdiskaping, sier Odd Emil Ingebrigtsen i Bodøregionens utviklingsselskap. 

I den geografisk store, men befolkningsmessig adskillig mindre kommunen Bø i Vesterålen er man litt mer tilbakeholden. 

Hensynet til kundene 
-Vi er med på utredningen, vi jobber aktivt der, men kjøper ikke umiddelbart at alt blir bedre bare man får større enheter. Det sier ordfører Sture Pedersen (H) i Bø.

–Vi ser jo at det kommer endringer i kommune-Norge, og det kan det være behov for, men vi liker ikke at alt knyttes opp mot at størrelsen er det eneste saliggjørende. Vi må i alle fall ha en åpen dialog, og vi kan for så vidt samarbeide med hvem som helst der det tjener formålet. Hovedspørsmålet mitt blir hvordan våre innbyggere, våre kunder, skal betjenes, sier Pedersen.  

Tvinger seg frem 
I statssekretær, og tidligere ordfører, Jardar Jensens (KMD) hjemkommune, Evenes, er dagens ordfører Svein Erik Kristiansen (H) av samme oppfatning som Pedersen i Bø. Men med motsatt konklusjon:  
-For å sikre at innbyggerne fortsatt skal ha et godt tilbud og få gode tjenester, er man nødt til å se på kommunestrukturen. Og da tenker jeg ikke på neste uke eller neste måned, for i dag leverer vi gode tjenester. Men hvordan er det om 10-20 år? Større fagmiljøer og et bredere spekter av tjenester er stikkord for at kommunene skal kunne gi innbyggerne et godt tilbud også i fremtiden. 

Jeg er glad for at vi er kommet i gang i Ofoten og har fått finansiert en utredning av kommunestrukturen, og ser frem til å se hva som kommer ut av den. Og har absolutt ingen sterke følelser for hva som skal bli resultatet, sier Kristiansen. Han føler heller ikke noe særskilt press fordi Jensen sitter der han sitter.

 
Penger ikke nok 
-Langt ifra. Når det gjelder hvem som er statssekretær i de ulike departementene så innvirker det på ingen måte de beslutninger vi gjør i Evenes. Men det at man har god kontakt med statsråder og statssekretærer danner jo et godt grunnlag for en god dialog, sier Kristiansen før han fortsetter:

- Dessuten sier vedtaket vi har gjort i kommunestyret at ”økonomiske virkemidler ikke er tilstrekkelige til å stimulere til endringer i kommunestrukturen, og anmoder om innsats for å bedre disse. Evenes kommune peker også på utvikling av infrastruktur som nødvendig virkemiddel.” Vi forventer overhodet ingen særbehandling.  

«Superminister» Jan Tore Sanner, mannen som har ansvar for kommunene, for fornyingen av hele nasjonen og for planleggingen av vår felles fremtid har gitt sine signaler til hva han mener vi trenger – når det gjelder kommunene:   

-To av Sundvolden-plattformens prosjekter for den nye regjeringen sorterer inn under KMD. Det ene er en mer effektiv forvaltning, det andre er å sikre kommuner som er rustet for fremtiden.    

– Vi er i også gang med arbeidet for å styrke lokaldemokratiet. Det handler om sterkere lokalt selvstyre og mindre statlig detaljstyring, om å gjennomføre en kommunereform som vil gi innbyggerne bedre tjenester i dag og i fremtiden. Mer robuste kommuner kan få flere oppgaver og mer ansvar.