Fiskeriforhandlingene fortsetter

Normalt ønsker man å få på plass en avtale før årsskiftet, men fortsatt har ikke Norge, EU, Færøyene og Island blitt enige om hvordan man fordeler fisken i 2014. 

Det har ført til at norske båter ikke kan fiske i EU-hav og danske fiskere er i harnisk over å ikke slippe til i norsk farvann. Mandag gikk danske fiskere ut og krevde dansk importstopp av norsk fisk -for å straffe Norge. 

Men ministeren ber fiskerne beholde fatningen:

- Ro på , vi er i gang med å forhandle, lyder meldinger fra ministeren i Danmark.

Årsaken til at det er blitt så vanskelig å bli enige i år er makrellen. 

- Da forhandlingene strandet i forrige uke var det på grunn av makrellen, sier ass. generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag. 

Siden har det vært lirket og jobbet med en løsning. For øyeblikket sitter deler av delegasjonene samlet i London. 

- De er i ferd med å sluttføre nå, så det kan komme en løsning når som helst, sier Jørgensen. 

Og resultatet kan enten være en løsning som omfatter flere fiskeriavtaler, eller avtaler uten makrell. 

Den vanskelige makrellen

Å bli enige om fordelingen av makrellen har vært forsøkt i flere år. Kyststatene som må bli enige er EU, Norge, Island og Færøyene.

Historisk har Norge og EU klart å komme til enighet, men siden Island fikk definisjon som kyststat til makrell og kom med i forhandlingene har vært ført utallige forhandlingsrunder over flere år uten at partene har funnet en løsning. 

- Vi forhandlet langt på overtid i fjor også, og ble ikke enige før i januar. Og at det skal gå så lang tid i år er helt ekstraordinært, sier Jørgensen. 

- Hvem er det som er vanskelig i forhandlingene? 

- Alle skylder på hverandre. Norge og EU har begge gitt mye, Norge har gitt mye makrell for eksempel. Nykommeren Island har fått tilbud, men har valgt å stå steinhardt på det opprinnelige kravet sitt, og da går det ikke i hop, sier Jørgensen. 

Felles for Island og EU er at de begge skylder på Norge. 

Lang avtale

Norge og EU inngikk i 2010 en 10-årig avtale om å fordele makrellen 1 til 2.19. Altså en del til Norge, 2.19 til EU. Dette er en del av den ordinære fiskeriavtalen med EU og gir gjensidig adgang til hverandres soner. 

Norge og EU er majoritetseiere på makrellen, men før jul brøt EU ut og lovet Island og Færøyene mye fisk. 

EU-kommisær Maria Damanaki hadde kanskje sett for seg at hun skulle få en løsning på situasjonen da hun før jul reiste til Island og Færøyene lovte bort fisk. 

- Det har vært en uryddig opptreden fra EU, sier Jan Birger Jørgensen. 

Fiskerne må blø

Konsekvensene av at avtalen fortsatt ikke er på plass er det fiskerne som sliter med. Både i Norge og flere EU-land som vanligvis har fiskeadgang gjennom disse avtalene. 

- På norsk side er det spesielt hvitfisk som må blø. Det er noen garn- og linebåter og trålere som tradisjonelt har startet året i EU-sonen, nå får de ikke det, sier Jørgensen. 

Likevel har det vært ganske stille om forhandlingene i norske medier. Norges Fiskarlag forteller at de bevisst har unngått å snakke så høyt om forhandlingene. Slik utviklingen har vært vil det ikke vært så konstruktivt å skrive så mye om det er holdningen. 

I Danmark er man derimot på krigsstien. Jyllandsposten skriver at fiskerne krever millionbeløp som kompensasjon for tapene de er påført mens konflikten har pågått.