Felles frierferd hos FHL

Statsminister Erna Solberg og fiskeriminister Elisabeth Aspaker var på felles frierferd hos fiskeri- og havbruksfolket onsdag. Anledningen var FHLs årskonferanse i Bodø.

Både sjefen selv, og hennes fiskeristatsråd, var opptatt av å markedsføre og forsvare Regjeringens Stortingsmelding nr. 16, «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrett», da de møtte Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL – i Bodø onsdag.

Kollektiv straff

Og forsvaret kunne trenges. For i sin innledende tale til årskonferansen, og de inviterte gjestene fra regjering og storting, slo styreleder i FHL, Gunnar Domstein, fast at hans førsteinntrykk er at meldingen slett ikke legger opp til vekst, men til reduksjon av de samlede biomassen i oppdrettsnæringen.

-Vi er enige i at lakselus kan og skal være en indikator for miljøtilstand og bærekraft, men vi må måles på det vi kan gjøre noe med – på lus i anlegget. Nå legges det opp til kollektiv avstraffelse, sa Domstein.

Nedgang, ikke vekst

Det han sikter til er at stortingsmeldingen tar til orde for at lusemengden skal måles innenfor bestemte geografiske områder, og at dette skal danne grunnlag for vekst, stillstand eller reduksjon i tillatelser.

-Man risikerer at en oppdretter som ikke har sett en eneste lus i sine merder blir straffet for at en annen, i nærheten, har for mye lus. Med slike urimelige krav og retningslinjer risikerer vi nedgang i produksjonen, ikke vekst som Regjeringen sier den legger opp til.

Grundig behandling

Gunnar Domstein understreket imidlertid at organisasjonen skal gi hele meldingen en grundig behandling før den kommer med sine endelige kommentarer og innspill.

Statsminister Erna Solberg understrekte på sin side at stortingsmeldingen legger grunnlag for forutsigbar og planlagt vekst – og sa at det er første gang oppdrettsnæringen får den muligheten.

-Og det er helt nødvendig at veksten baserer seg på miljøstandarden i området der den skjer. Det er myndighetenes ansvar å sørge for bærekraften, og når bruken av legemidler mot lakselus øker sik den har gjort må vi gjøre noe.

Erna elsker gründerne

Og det som skal gjøres skal gjøres gjennom strenge miljøkrav til oppdretterne og, ikke minst, gjennom økt og aktiv forskning og utvikling på området, mente statsministeren.

Hun pekte også på at nettopp sjømatnæringen vil komme til å spille en viktig rolle i den fremtidige veksten i Norge.

-Jeg har ikke sagt, selv om det sto i et manus, at jeg elsker norske fiskeoppdrettere. Men jeg har sagt at jeg elsker gründerrollen oppdrettsnæringen har og har hatt, sa frier-Erna til årskonferansen i FHL.

Stolt statsråd

Fiskeristatsråd Aspaker gjorde ingen forsøk på å skjule at hun er stolt av meldingen Regjeringen la frem sist fredag. Tvert imot.

-Det er under ett år siden statsministeren og jeg sa at vi ville lage denne meldingen, og her er den. Det er en milepæl i norsk oppdrettsnæring som jeg er stolt av. Den skaper en forutsigbarhet som ikke har eksistert tidligere, sa Aspaker.

Ikke kollektiv straff

-Hittil har veksten i næringen kommet tilfeldig, uten noen plan. Nå får næringen vite hvor mye den kan vokse, hva den kan vokse på og hvilke kriterier den må oppfylle.

Elisabeth Aspaker repliserte også til Gunnar Domstein:

-Vi er nødt til å se på den samlede miljøpåvirkningen innenfor naturvitenskapelig avgrensede geografiske områder. Det er vårt ansvar å gjøre det. Det er et helt nødvendig virkemiddel, ikke noen form for kollektiv avstraffelse.

Ansvar for rømning

Fiskeriministeren understreket også at oppdretterne selv har ansvaret for at laks rømmer.

-Det beste er god forebygging, men vi kan neppe unngå en viss rømning av oppdrettslaks. Da vil Regjeringen følge prinsippet om at forurenser betaler. Ansvaret for oppfisking av rømt fisk er oppdretterens, og det kommer vi med en melding om i andre halvår i år, sa Elisabeth Aspaker.

Forblir norsk

Når det gjelder innstillingen til Sjømatindustriutvalget (Tveteråsutvalget), så presiserte Aspaker at denne fremdeles er ute på høring, og at hun avventer å ta stilling til innholdet i innstillingen til høringsfristen er over – 30. april.

-Men, for å gjøre det helt klart – en gang til: Ressursene i havet eies og skal forvaltes av staten. Nasjonalitetskravet opprettholdes når det gjelder adgangen til å eie fiskefartøyer. Det har professor dr. juris Finn Arnesen nå fastslått, så denne delen av debatten kan nå legges død.

Se High North News’ artikkel om Arnesens utredning her. 

Masterplan for forskning

Endelig kunne fiskeriministeren også fortelle at hun, kommende høst, skal presentere det hun kaller en masterplan for marin forskning.

-Vi henter innspill fra næringen selv og fra forskningsmiljøene, studentene og ekspertene. Det skal ikke herske noen tvil om at Regjeringen mener at forskning og innovasjon er selve nøkkelen til videre vekst og utvikling i sjømatnæringen her til lands, avsluttet fiskeriministeren.